Vi er alle mutanter

Det er nå teknisk mulig å endre det menneskelige genomet på en kontrollert og nøyaktig måte. Hvorfor og for hvem skal vi gjøre det?

juli 2017
Crispr-teknologien redigerer gener på samme måte som bakteriene immuniserer seg mot virus på, men i motsetning til naturen, hvor disse fenomenene skjer tilfeldig, kan man styre dem i laboratoriet. Illustrasjon: Double Brain / Shutterstock.

«For eller imot?» Innen genetikk, og spesielt målrettet endring av genom, fortrenger dette enten-eller-spørsmålet ofte alle andre problemstillinger. Spørsmålet er blitt stilt enda mer insisterende i det siste etter oppdagelsen av nye molekylære verktøy, kalt Crispr, som gjør at man nokså presist og relativt enkelt kan klippe, kutte eller erstatte gensekvenser. I teorien setter bare fantasien grenser for hva disse metodene kan brukes til. Men kan man egentlig ta stilling til metodene før man forstår hva det dreier seg om?

Å endre et genom består i å erstatte et bestemt gen eller et fragment av et gen med et element – en bit DNA – for å reparere eller inaktivere det. Forskere har i flere tiår endret genomer i laboratoriene, men de molekylære verktøyene var langt dårligere og dermed var bruken begrenset. Genredigering er ikke det samme som transgenese, hvor man injiserer et ekstra gen i genomet i håp om at det vil gi en ny egenskap til cellen eller organismen, men uten å sikte seg ut et bestemt locus, det vil si den bestemte plasseringen til et gen i DNA-kjeden. Genmodifiserte organismer (GMO) og genterapi i opprinnelig forstand er basert på transgenese. I genredigering endrer man derimot bare det bestemte locuset og det på en målrettet måte. (…)

Denne saken er forbeholdt våre abonnenter. Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal