Res gestae, innskriften om Augustus' bedrifter, som Mussolini fikk rekonstruert i 1938.

Makten på veggen

Sammenhengen mellom makt og skrift er en innfløkt og spennende historie. I Bokstavene i historien viser Øyvin Rannem hvordan fascistene hemningsløst spilte på den antikke historien, men likevel var moderne i sin bruk av skrift.

Skrifttyper, eller typesnitt, finnes det et smalere og mer uvesentlig tema? Det gjør det nok, for eksempelvis i rettssaken mot datteren til den pakistanske statsministeren Nawaz Sharif fikk nylig skrifttyper avgjørende betydning: Dokumenter forsvaret la fram, datert februar 2006, er nemlig satt i Microsoft Calibri, men dette typesnittet ikke var kommersielt tilgjengelig før i 2007.[ref] Se «‘Fontgate’: Microsoft, Wikipedia and the scandal threatening the PM», The Guardian, London, 13. juli 2017.[/ref] Derfor konkluderte retten med at dokumentene måtte være forfalsket. Det er makt i det skrevne ord, og selv formen på bokstavene er ikke uskyldig: Bare tenk på hvordan gotisk skrift kan gi assosiasjoner i retning nazisme.

(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Forrige sak

Trippelkrisens anatomi

Neste sak

Kunsten holder stand i Bagdad

Andre saker om Litteratur

Hinsides reparasjon

Hva ville skjedd hvis Alan Turing ikke begikk selvmord, Storbritannia tapte Falklandskrigen

0 kr 0