/

Med rett til å drepe

Russiske sikkerhetstjenester har utvilsomt likvidert mange opposisjonelle i utlandet, men andre stater har opp igjennom tydd til vel så avskyelige gjerninger uten at det har vekket like mye diplomatisk oppstyr.

Britisk politi sier at etterforskningen vil ta «mange måneder», men statsminister Theresa May har allerede funnet den skyldige: Ordren om å forgifte Sergej Skripal kom fra Kreml. Ifølge utenriksminister Boris Johnson finnes det en «rød tråd» i «Putins farlige atferd». Drapsforsøket på Skripal, en tidligere russisk etterretningsoffiser som hadde søkt tilflukt i Storbritannia, er knyttet til alle de tidligere forbrytelsene til Kreml: «annekteringen av Krim», «dataangrepene i Ukraina», «hackingen av Forbundsdagen», «innblanding i flere europeiske valg», «likegyldighet overfor Assads forbrytelser i Syria».1 Kronikk i Le Parisien, 16. mars 2018. Kort fortalt, Putin kan tenkes å gjøre det, derfor har han gjort det.

Russiske sikkerhetstjenester har utvilsomt likvidert mange opposisjonelle i utlandet, helt fra Leon Trotskij ble drept med en isøks i Mexico til Aleksandr Litvinenko ble servert te med polonium i London. Andre regjeringer har opp igjennom tydd til like avskyelige gjerninger uten at det har vekket like mye diplomatisk oppstyr. Den «lange historien med statsbestilte drap» som Johnson raser over i dag, har også utspilt seg i Frankrike, Tyskland og USA, tre land som var snare med å slutte seg til May i en felles fordømmelse av Russland.

Frankrikes forrige president har innrømmet at han beordret rundt ett drap i måneden.

Israel har klokelig holdt seg unna, utvilsomt fordi landet er i fremste rekke blant de som «tyr til denne typen operasjoner som de kaller ‘ekstraterritoriale elimineringer’».2 Sitat fra forskeren Mathieu Boulègue, sitert i L’Opinion, Paris, 13. mars 2018. Listen over palestinere, inkludert offisielle representanter som er blitt drept av israelske hemmelige tjenester i utlandet, får Russland til å framstå som glade amatører: minst et halvt dusin bare i Paris, uten at de har møtt noen sanksjoner. I Paris forsvant også den opposisjonelle marokkaneren Mehdi Ben Barka på 1960-tallet, og her ble den sørafrikanske ANC-representanten Dulcie September drept på slutten av 80-tallet. Og for noen år siden ble tre kurdiske aktivister drept her. I Washington ble Orlando Letelier, en tidligere chilensk minister under Salvador Allende, drept av Augusto Pinochets agenter i 1976. Ronald Reagan fortsatte likevel med å hylle Pinochet-diktaturet, og Margaret Thatcher unnlot ikke å drikke te (uten polonium) med Pinochet i London, eller å gi ham et sølvfat i gave.

«Ekstraterritoriale elimineringer» kan også være en passende beskrivelse på den amerikanske praksisen med å sende droner etter antatte terrorister i utlandet. Som president ga Barack Obama offisielt tillatelse til over 2300 drap av denne typen. Frankrikes tidligere president François Hollande har innrømmet at han beordret flere utenomrettslige drap på «statsfiender» – rundt ett drap i måneden. Ingen av hans politiske venner som ble spurt om emnet på en debatt i forbindelse med sosialistpartiets nominasjonsvalg i fjor, anklagde ham for det.3 Tv-debatt, TF1, 12. januar 2017.

«Ja, det er iblant nødvendig», sa François de Rugy, som senere er blitt president for den franske nasjonalforsamlingen.

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Oversatt av redaksjonen

Serge Halimi er sjefredaktør i Le Monde diplomatique.

Fotnoter[+]

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Slutt på idyllen?

Neste sak

De beskjedne skattefutene

Mer Frankrike

Underlig fransk enighet

Vil Frankrikes progressive partier snart overta Tokyos Kina-politikk eller Washingtons Venezuela-politikk?

Frankrikes godt bevarte hemmeligheter

En ny rapport om Frankrikes rolle i folkemordet i Rwanda, avslører at president François Mitterrand systematisk støttet hutuene og ignorerte varsler om et kommende folkemord. Men den fulle sannheten om Frankrikes rolle ligger fortsatt godt skjult i arkiver få forskere får tilgang til.

To verdener for bøndene i Bretagne

Presset av høye produksjonskrav stiger selvmordstallene blant franske bønder. Samtidig har noen bønder suksess med småskala økologisk produksjon, kortreist mat og direktesalg.

Frankrike outsourcer krigen i Sahel

Med en årlig kostnad på nær ti milliarder kroner forsøker Frankrike nå å få sine europeiske partnere til å engasjere seg i den franske militæroperasjonen i Sahel. Flere land har gått med på å sende styrker, men ikke uten å kreve noe i gjengjeld.

Landsbygdas revansj

Et hus med hage, langt unna storbyens kjas og mas. I Frankrike lar stadig flere byboere seg friste av tanken om et liv på landet i kjølvannet av koronapandemien. Det har fått mediene til å spå et løft for landsbygda. Men virkeligheten på bakken tilsier noe annet.

0 kr 0