Europa Demografisk omveltning

Forventningens grenser

Økt forventet levealder setter premisset for mange politiske beslutninger om pensjonsalder, trygdeordninger og velferdssamfunnets framtid. Men det er ikke gitt at levealderen vil øke. I Frankrike tyder mye på at kurven har flatet ut og kanskje vil synke.

Posted on

I de fleste europeiske land spår alle befolkningsframskrivinger fortsatt vekst i forventet levealder. Veksten vil riktignok avta litt i forhold til de siste tiårene, men i for eksempel Norge spås den å øke med over ti år innen 2070, til 94,5 år for kvinner og 92,5 for menn.1 Ifølge medianscenariet til Statistisk sentralbyrå. Slike framskrivninger er en vanskelig øvelse2 I boka Espérance de vie, la fin des illusions (Terre vivante, Mens, 2006) spådde jeg litt forhastet et toppunkt, så et fall i forventet levealder fra 2013. Årstallet viste seg heldigvis å være feil. med en rekke ukjente faktorer knyttet til samfunnsutvikling og miljø. Tidligere har demografene som regel spådd for lav økning. Vil de i dag begå motsatt feil?

 

Framtidige utslag

I nyere tid har flere deler av verden opplevd en nedgang i forventet levealder, som oftest forbigående som følge av politisk uro eller sykdommer. Det skjedde i Øst- og Sør-Afrika da aids dukket opp, og for menn i de tidligere østblokklandene etter Berlinmurens fall i 1989. I Russland var forventet levealder for menn først i 2013 tilbake på samme nivå som i 1988.3 Se Philippe Descamps, «Russland på vei mot avfolking», Le Monde diplomatique, juni 2011. Enda mer avslørende er nedgangen i USA de to siste årene vi har tall for, 2015 og 2016, etter fire år med økonomisk stagnasjon.4 Se Maxime Robin, «Overdoser på resept», Le Monde diplomatique, februar 2018. Og i Frankrike ser vi allerede en forvitring. Etter en jevn økning på tre måneder per år mellom 1980 og 2010, har forventet levealder siden bare økt med en måned i året. Fra 2014 har den stått i ro for kvinner og bare vokst med 0,9 måneder for menn. Så, hvilken trend skal vi tro på?

Vil nedgangen i dødelighet fortsette, og i samme tempo? For de to fremste dødsårsakene – hjerte- og karsykdommer og kreft – er det grunn til å tro det. Legevitenskapen går framover og klarer å kurere stadig flere som rammes av disse sykdommene eller forlenge livene deres. Men ingen kan ta framtidige framskritt for gitt, samtidig som antallet syke stiger.

En radikal endring i levesett de siste tiårene har ført til framvekst av en rekke sykdommer. Tre viktige faktorer for god helse har endret seg drastisk: ernæring, fysisk aktivitet og eksponering for kjemisk forurensning. Disse faktorenes negative innvirkning viser seg vanligvis først etter flere tiår, noe som forklarer hvorfor de ennå ikke har gitt utslag i høyere dødelighet.

 

Invasjon av kjemikalier

Vesteuropeernes matvaner endret seg fundamentalt i løpet av andre halvdel av 1900-tallet. Ikke bare spiser vi mer, vi spiser også andre matvarer enn før. Mellom 1960 og 2001 var den mest markante endringen en betydelig økning i prosessert mat: I Frankrike var økningen på 258 prosent for prosesserte og konserverte grønnsaker, 198 prosent for prosessert kjøtt, og 60 prosent for sukkertøy, kaker og sukkerholdige drikker, mens inntaket av ferske grønnsaker sank med 36 prosent, fersk frukt med 21 prosent og andre tradisjonelle ferskvarer med 59 prosent.5 «La consommation alimentaire depuis quarante ans. De plus en plus de produits élaborés», Insee Première, nr. 846, mai 2002.

En økende andel prosesserte og sukkerholdige matvarer er udiskutabelt negativt for folkehelsen, med en stor nedgang i nyttige næringsstoffer (vitaminer, antioksidanter) og en inflasjon i uønskede (salt, sukker, mettet fett, konserveringsmidler og tilsetningsstoffer). En ny britisk studie utført på over hundre tusen personer konkluderer med at ti prosent økt inntak av ultraprosessert mat, stiger antall krefttilfeller med tolv prosent.6 Collectif, «Consumption of ultra-processed foods and cancer risk: results from NutriNet-Santé prospective cohort», British Medical Journal, London, 14. februar 2018.

Vi vet også at stillesitting er en viktig risikofaktor for de fleste kroniske sykdommer. Selv om vi mangler presise historiske tall, er det mye som tyder på at daglig fysisk aktivitet, spesielt for å forflytte seg, har sunket drastisk. Det mest slående eksempelet er barn og unge. Inntil 1970-tallet var skoletransporten lite utviklet, og mange elever kom seg til og fra skolen til fots eller med sykkel. Siden har mange utkantskoler blitt stengt, samtidig som frykten for ulykker og kidnapping har økt. Dermed blir svært mange elever i dag kjørt til skolen i dag med buss eller bil. I 1982 foregikk 60 prosent av reisene til studiesteder i Frankrike til fots eller med sykkel, i 2008 var tallet 36 prosent.7 Corinne Praznoczy, Céline Lambert og Charlotte Pascal, «État des lieux de l’activité physique et de la sédentarité en France. Édition 2017», Observatoire national de l’activité physique et de la sédentarité, Paris, 2017. Dessuten har skjermtiden økt drastisk. I aldersgruppen 18-44 var den fem timer og 26 minutter om dagen i Frankrike i 2014-2015.8 «INCA 3: Évolution des habitudes et modes de consommation, de nouveaux enjeux en matière de sécurité sanitaire et de nutrition», Agence nationale de sécurité sanitaire, de l’alimentation, de l’environnement et du travail, Maisons-Alfort, 2017.

Nye undersøkelser viser at den fysiske aktiviteten er langt under anbefalt nivå. Bare fem prosent av franske femtenårige jenter har et tilfredsstillende aktivitetsnivå (mot 43 prosent i Norge) – noe som er viktig hos tenåringer for å bevare en sterk beinbygning i voksen alder. Halvparten av franske menn og to tredjedeler av franske kvinner beveger seg ikke nok, noe som øker faren for fedme, diabetes og flere typer kreft. Det har blitt bevist at fysisk aktivitet reduserer faren for diabetes i en glukoseintolerant befolkning med 58 prosent, mens medisinsk behandling bare reduserer den med 31 prosent.9 Corinne Praznoczy, Céline Lambert og Charlotte Pascal, «État des lieux de l’activité physique et de la sédentarité en France», se over. Regelmessig trening reduserer også faren for hjerneslag med 25 prosent og risikoen for tykktarmskreft.

Industrialiseringen har ført til en invasjon av kjemikalier i vårt daglige miljø: sprøytemidler, forurensende hydrokarboner, tungmetaller, ftalater, bisfenol A og mange tusen andre kjemiske sammensetninger som aldri har blitt kartlagt. De fleste av disse vet vi ikke konsekvensene av på lang sikt. «Vi anslår at sykdommer forårsaket av luftforurensning var skyldig i ni millioner premature dødsfall i 2015, det vil si 16 prosent av alle dødsfall i verden», skrev tidsskriftet The Lancet i oktober i fjor. Men vi har ennå lite data om konsekvensene av andre typer forurensning.

 

Ukjente sykdommer

Ingen kan forutse nøyaktig hva en økning i disse tre risikofaktorene vil medføre. Det vi derimot vet er at den første generasjonen som fra barndommen av har blitt eksponert for dårlig kosthold, stillesitting og cocktailen av kjemiske stoffer, ble født på 1980-tallet. De er fortsatt for unge til at kroniske sykdommer har tynnet ut rekkene. Men å spå at de fleste vil være i live etter 70 år er dristig, i det minste hvis ikke legevitenskapen gjør store framskritt og radikalt endrer fokus til forebygging.

Forekomsten av diabetes, en sykdom som reduserer forventet levealder, steg i Frankrike med 5,4 prosent i året i 2006-2009 og 2,8 prosent i året i 2012-2015. Landet har 3,3 millioner diabetikere som får medisin, og sannsynligvis 700 000 ikke-behandlede diabetikere. Samtidig som røyking har sunket betraktelig hos menn, økte antallet sykehusinnleggelser på grunn av KOLS med 88,4 prosent for menn og 30,5 for kvinner mellom 2000 og 2014.

Noen sykdommer var ukjente eller sjeldne for bare femti år siden. Alzheimers rammer i dag nær en million franskmenn og Parkinson rundt 150 000. Vi vet at den siste har en sammenheng med miljøet, spesielt eksponering for sprøytemidler. For de fleste lekfolk er ikke-alkoholisk fettleversykdom ukjent. Sykdommen har ingen spesifikke symptomer og er for tiden uhelbredelig. Den antas å ramme 10-30 prosent av den europeiske befolkningen og 27-34 prosent av den amerikanske.10 «Nonalcoholic Fatty Liver Disease and Nonalcoholic Steatohepatitis», World Gastroenterology Organisation, Milwaukee, 2012. Det dreier seg om en fettansamling i leveren, hovedsakelig på grunn av diabetes 2, fedme eller høyt blodtrykk. En amerikansk studie har vist at å drikke mer enn én boks brus om dagen øker faren for å rammes med 50 til 60 prosent.11 Collectif, «Sugar-sweetened beverages, diet soda, and fatty liver disease in the Framingham heart study cohorts», Journal of Hepatology, vol. 63, nr. 2, New York, august 2015.

 

Moderere optimismen

Forventet antall leveår i god helse har ikke økt i Frankrike på et titalls år (64,1 år for kvinner og 62,7 år for menn). Franskmenn får stadig flere leveår med minst én sykdom eller uførhet – 21 for kvinner og 17 for menn. Vi ser også en konstant økning i antall langtidssyke personer, fra 8,3 millioner i 2008 til 10,4 millioner i 2015.

Den samme trenden ser vi i nesten alle de industrialiserte landene, og spesielt i de europeiske. Derimot varierer forventet levealder stort etter samfunnslag og utdanningsnivå. En 35-årig leder kan forvente å leve seks år lenger enn en arbeider i samme alder. Avstanden har flere årsaker: sunnere livstil hos lederne og de høytutdannede, mindre eksponering for kjemikalier og bedre helseoppfølging – noe som viser seg i lavere forekomst av overvekt og visse sykdommer, spesielt diabetes, og en bedre behandling av kroniske sykdommer. Forskjellene i forventet levealder mellom fattige og rike strøk har blitt grundig studert i skotske Glasgow, hvor gapet er hele 13 år for menn og ni for kvinner.12 Ruairidh Nixon, «Comparisons of aspects of Glasgow’s 56 neighbourhoods», Glasgow Center for Population Health, februar 2016. Se også Julien Brygo, «Livet som rik i en fattig by», Le Monde diplomatique, august 2010.

Hva skal vi konkludere for de kommende årene? Framskrivninger bør alltid være måteholdne, men optimismen i de offisielle uttalelsene og statistikken fortjener å bli diskutert og moderert. Deler av forbrukerne er i ferd med å bli bevisste. Mye indikerer at forventet levealder snart vil stoppe opp, eller også falle, hvis vi ikke raskt og drastisk endrer vårt levesett. To endringer virker avgjørende for å forlenge vår eksistens med full kapasitet: mer fysisk aktivitet og ernæring uten sprøytemidler, skadelig prosessering og tilsetninger (sukker, salt, kjemiske konserveringsmidler).

Oversatt av redaksjonen

Claude Aubert er landbruksingeniør, spesialist på økologisk landbruk.

Fotnoter   [ + ]

Siste fra Europa

0 kr 0
Gå til Toppen