Religion Antroposofi

Lukrativ åndsbusiness


Hva har biodynamisk jordbruk, en alternativ pedagogikk, et stort kosmetikkfirma og «etisk finans» til felles? De er alle knyttet til antroposofien, en åndelig bevegelse med politiske forbindelser helt opp til den franske regjeringen.
Av

På toppen av en høyde i Dornach i den sveitsiske kantonen Solothurn ligger Goetheanum. Kolossen huser hovedkvarteret til Anthroposophische Gesellschaft, Det allmenne antroposofiske selskap, som esoterikeren Rudolf Steiner (1861–1925) grunnla i 1923. Steiner var ikke bare filosof, teolog, poet, økonom, botaniker, kostholdsspesialist, kunstner, historiker og regissør, han var også opptatt av arkitektur. Det var han som tegnet dette monumentale byggverket, i likhet med flere av byggene rundt og en ni meter høy skulptur, Menneskehetens representant. Sammen utgjør de en esoterisk campus med tolv seksjoner, blant annet en for «generell antroposofi» som driver med «forskning på reinkarnasjon, karma, kristologi og studiet av åndelige hierarkier». Inne i Goetheanum kan du kjøpe bilder av Steiner i alle størrelser eller hans samlede verker i 354 bind.1 Geoffrey Jones, Profits and Sustainability. A History of Green Entrepreneurship, Oxford University, 2017; «Comment la banque GLS est anthroposophique», intervju med Thomas Jorberg, direktør for GLS Bank, info3, 2013, www.triarticulation.fr; «Ist die GLS Bank eine anthroposophische Bank?»; «Que finance Triodos?». Norske Cultura Bank er basert på Triodos.

På toppen av en trapp ligger storsalen: tusen seter, en New Age-freske i taket, glassmalerier, store skulpterte søyler, et orgel bygd på galleriet over inngangsdøra og en scene. Når forhenget åpner seg 23. mars, på den andre dagen til generalforsamlingen for Det allmenne antroposofiske selskap, får deltakerne se dansere gi en oppvisning i eurytmi, bevegelseskunsten Steiner mente ga kontakt med de «kosmiske kreftene». «Dere kan også bli med», sier Stefan Hasler, leder for Avdeling for scenekunst. Noen hundre antroposofer strekker plutselig armene ut fra lenestolene mens de resiterer mantraer på tysk: «Menneskesjel! Du lever i hjerte-lunge-slaget, som fører deg gjennom tidens rytme til å føle din sjels essens.»

EU-lobby

Mens han levde ga Steiner sin åndelige bevegelse et verdenssyn, en estetikk, møtesteder, en kult, en medisin, et landbruk, en diett og en pedagogikk. Over et århundre senere er antroposofien et forretningsimperium. Med henholdsvis 14 milliarder og 4 milliarder euro i forvaltningskapital, er de antroposofiske bankene Triodos og GLS forbilder innen «etisk bankvirksomhet»3 Gesamtausgabe (GA) siteres her i tråd med den offisielle nummereringen av bøkene. Med mindre annet er oppgitt, er alle Steiner-sitater hentet herfra. og støtter antroposofiske bedrifter. Det finnes 1850 steinerbarnehager og -skoler (også kjent som Waldorf-skoler etter sigarettfabrikkeieren som i 1919 ba Steiner lage en skole for arbeiderne) i 65 land som drives i tråd med den østerrikske okkultistens pedagogiske prinsipper. Weleda, et ledende selskap innen økologisk kosmetikk i Tyskland og Frankrike, hadde i fjor en omsetning på 401 millioner euro fra salg verden over av hudkremer med rosmarin, tannkrem med ratanhia, bjørkeolje mot cellulitter, og ikke minst 109 millioner fra «antroposofiske legemidler». 33,5 prosent av selskapet og 76,5 prosent av stemmene innehas av to hovedaksjonærer, Det allmenne antroposofiske selskap og den antroposofiske klinikken Arlesheim som ligger ved siden av Goetheanum.2 «Diversity as a source of inspiration», årsrapport fra Weleda, 2016.

Wala er et annet selskap som selger «antroposofiske legemidler» og kosmetikk. Selskapet eier merket Dr. Hauschka og har nesten tusen ansatte og 130 millioner euro i omsetning. Over 3700 leger praktiserer «antroposofisk medisin» i verden, selv om de fleste i helsesektoren mener det er pseudovitenskap. Mange av disse «alternative» terapeutene har blitt utdannet ved Universitetet Witten/Herdecke, som ble grunnlagt av antroposofer. Med sitt årlige budsjett på 38 millioner euro er det Tysklands største private universitet. Den tyske milliardæren og antroposofen Götz Werner er grunnlegger og medeier i Europas ledende apotekkjede Dm. Kjeden har 3500 utsalgssteder, 59 000 ansatte og en omsetning på over ti milliarder euro i året. I februar inngikk kjeden et samarbeid med Demeter, det «biodynamiske» merket som har sertifisert 1875 km2 med jordbruksarealer verden over.

Antroposofene har en lobby i Brussel, European Alliance of Initiatives for Applied Anthroposophy (Eliant). I tillegg kommer European Council for Steiner Waldorf Education (ECSWE), Den internasjonale sammenslutningen av antroposofiske legeforeninger (IVAA), en avdeling av Demeter International, samt Rudolf Steiner-stiftelsen. Alle organisasjonene har samme adresse.

Romantikkens arvtaker

Estetikken inne i Goetheanum er unik. Verken dører, vinduer, vegger, møbler eller belysningen har rette vinkler. Pastellfarger og asymmetri er strengt påbudt. Samme stil gjenfinner vi verden over i steinerskoler, antroposofiske klinikker og i de nasjonale antroposofiske selskapene. Stilen utfylles av typografien man finner på innpakningen til produktene fra Weleda, i logoene til Demeter og tre­lekene fra tyske Ostheimer, antroposofiske nettsider, klinikkbrosjyrer, fargestifteskene på steinerskolene, og ikke minst skiltene i Goetheanum og på Rudolf Steiners gravstein.

Paradoksalt nok for en bevegelse som synes å gå godt overens med tidsånden, oppsto antroposofien som en reaksjon mot moderniteten. I Tyskland på slutten av 1800-tallet vekket predikanter til live en mystifisert tysk fortid og langet ut mot vitenskapelige og teknologiske framskritt, storbyene og opplysningstenkningen. De hyllet naturen og de middelalderske røttene til et organisk, ruralt og uforanderlig Volk.

På 1880-tallet publiserte Steiner et titalls artikler i den pangermanske pressen.4 GA 29, 30, 31 og 32. Den tidligere teknologi- og filosofistudenten satt i en kort periode i redaksjonen til Deutsche Wochenschrift i Wien, som kalte seg «Organ for det tyske folks nasjonale interesser». Steiner var lidenskapelig opptatt av esoterisme og meldte seg i 1902 inn i Teosofisk selskap hvor han etter hvert ble generalsekretær for den tyske avdelingen.

I 1913 brøt han ut og dannet Antropo­sofisk selskap, som blandet esoterisme, idealistisk filosofi, kristenmystikk og völkisch hedendom (befolket av norrøne guder som Thor, Odin og Loke) med pretensjoner om vitenskapelighet. Steiner så seg som arvtaker etter de tyske romantikerne og mente at intuisjon og kunst åpnet veien mot sannhet og frelse for folkeslagene. Antroposofien avviser den dag i dag at den er en religion. Den kaller seg heller en «åndsvitenskap» og forsvarer iherdig sine «vitenskapelige» metoder.

Biodynamisk bløff

«Vitenskapen» er basert på ideen om at «det åndelige» er virkelighetens egentlige natur. «Bak denne blomsten, før denne blomsten, finnes ideen om blomsten», forklarer Jean-Michel Florin, leder for Landbruksseksjonen, og peker på en bukett på bordet. Antroposofene mener at matematikk og moderne vitenskap bare delvis kan forklare verdens materielle, «synlige» virkelighet. Ifølge dem agerer ånder og overnaturlige krefter i en usynlig verden. «Vi må ikke se denne oversanselige verden som fjern og diffus», skriver Florin i Opuscule sur la biodynamie (2016). Antroposofien er, ifølge ham, «vitenskapen» som ad åndelig vei avdekker denne skjulte verdens mysterier. «Innvielsen utvikler mennesket fra den hverdagslige bevissthetens normale form til en psykisk aktivitet hvor det besitter spesielle åndelige sanseorganer», mente Steiner, som hevdet det var mulig å kommunisere med de døde.5 GA 13, «Die Geheimwissenschaft im Umriss», og 261, «Unsere Toten».

I løpet av de seks tusen foredragene Steiner holdt, avslørte han at Karl Marx var reinkarnasjonen av en føydalherre i middelalderen som hadde fått eiendommen sin stjålet av en skurk og blitt livegen – skurken var ingen ringere enn Friedrich Engels.6 GA 236, «Esoterische Betrachtungen karmischer Zusammenhänge». «Konflikten mellom dem forvandlet seg på den lange veien mellom døden og en ny gjenfødsel til et ønske om å gjøre opp for det onde de hadde gjort mot hverandre», forklarte Steiner som mente at menneskesjelene levde i sykluser på 25 920 år, det vil si et «platonisk år».7 GA 13.

Steiner mente også at Mars var en flytende planet, Jorda et gigantisk kranium, månen en haug sammenstivnede horn og at strikking ga gode tenner. Øyene og kontinentene fløt, ifølge Steiner, på havet og ble holdt på plass av stjernene. Plantene hadde en sjel, mineralene kom fra planter, og klarsynte kunne oppdage ateister fordi disse nødvendigvis ville være syke. Han mente også at Jorda ble satt i rotasjon av et menneskelig «Jeg».8 GA 354, «Die Schöpfung der Welt und des Menschen»; 347, «Die Erkenntnis des Menschenwesens nach Leib, Seele und Geist»; 300a, «Konferenzen mit den Lehrern der Freien Waldorfschule in Stuttgart»; 349, «Vom Leben des Menschen und der Erde»; 136, «Die geistigen Wesenheited in den Himmelskörpern und Naturreichen»; 98, «Natur- und Geisteswesen»; 182, «Der Tod als Lebenswandlung» og 107, «Geisteswissenschaftliche Menschenkunde».

Steiner mente at intuisjon og kunst åpnet veien mot sannhet og frelse for folkeslagene.

«Det vil være et gode om vi oppdaget hvordan vi kunne få morgenens og kveldens krefter, fra hver sin side av kosmoset, til å tjene mennesket: på den ene siden fra Fiskene, på den andre siden fra Jomfruen»9 GA 178, «Individuelle Geistwesen und ihr Wirken in der Seele des Menschen»., forklarte den bredt anlagte tenkeren, som i dag inspirer både lærere, bankfolk og bønder. «Her og der kan du støte på utsagn som kan virke underlige, drøye eller rett ut deliriske», skriver Raymond Burlotte, leder for det franske Institut Rudolf Steiner, på nettsiden til det franske steinerskoleforbundet. «Det er likevel blant slike, ofte spontane, utsagn […] at man finner overraskende forutseende erklæringer.» «Biodynamisk» jordbruk blir ofte forvekslet med økologisk landbruk, men det dreier seg om esoteriske ritualer som skal styrke livskraften til jorda, plantene og universet med meditasjon, ritualer og gjenstander som påstås ha overnaturlige evner. Disse ideene om biodynamikk presenterte Steiner i 1924. «Biodynamikk er ikke bare et ritual», forklarer Jean-Michel Florin. «Men det er også et ritual.» Bøndene som vil følge reglene til Demeter for å få grønnsakene og frukten sin sertifisert som biodynamisk, må ikke bare dyrke økologisk, de må også grave ned horn fylt med kumøkk og hjorteblærer, og følge en kosmisk såkalender. Som med halal- eller kosherkjøtt, betyr biodynamisk at vinen eller gulrøttene har blitt produsert i tråd med rituelle regler. Vitenskapelige forsøk på ulike typer avlinger viser at biodynamisk jordbruk ikke gir bedre avkastning eller kvalitet10 Linda Chalker-Scott, «The Science Behind Biodynamic Preparations: A Literature Review», American Society for Horticultural Science, 2013. sammenlignet med økologisk landbruk. Likevel har biodynamiske produkter et godt rykte, spesielt vin som ofte blir forbundet og iblant forvekslet med den stadig mer populære naturvinen.

Brunt bånd

Steiners forfatterskap har også noen dystrere sider. Fra 1910 skrev han at de germanske og nordiske folkeslagene tilhørte samme etniske gruppe, den ariske rase.11 GA 121, «Die Mission einzelner Volksseelen im Zusammenhange mit der germanisch-nordischen Mythologie.» Han fordømte «den forferdelige kulturelle brutaliteten det er å transplantere svarte mennesker til Europa [som] ville sette tilbake det franske folk som rase».12 GA 300b, «Konferenzen mit den Lehrern der Freien Waldorfschule in Stuttgart».

Noen år senere var mange av medlemmene i Nazipartiet (NSDAP), SS og SA antroposofer. Overlappingen mellom Antroposofisk selskap og NSDAP var stor nok til at den antiesoteriske fraksjonen i partiet ble bekymret, ifølge historikeren Peter Staudenmaier.13 Peter Staudenmaier, Between Occultism and Nazism: Anthroposophy and the Politics of Race in the Fascist Era, Brill, Leiden / Boston, 2014. «De to doktrinene [nazisme og antroposofi] skulle både utfylle hverandre, samarbeide og rivalisere med årene», påpeker han.

Antroposofiens egen historieskriving nevner bare medlemmene som ble forfulgt av nazistene. Staudenmaiers forskning viser derimot at nazilederen Rudolf Hess støttet antroposofien og at tilhengerne ikke ble forfulgt før han fløy til England og ble tatt til fange i mai 1941. SS gjennomførte også forsøk med biodynamisk landbruk i okkuperte territorier og i konsentrasjonsleirene. Weleda leverte naturopati-preparater for «medisinske forsøk» på fanger i Dachau.14 Peter Staudenmaier, «Anthroposophy and Ecofascism», Institute for Social Ecology, januar 2009, www.social-ecology.org. «Etter krigen gikk antroposofene tilbake til forretningene sine og kvalte all diskusjon om den mørke fortiden», skriver Staudenmaier. «Mange tidligere nazister gjorde karriere i antroposofien etter 1945.»

Søksmål mot kritiker

På årets generalforsamling i storsalen i Goetheanum gikk generalsekretær i Antroposofisk selskap i Italia, Stefano Gasperi, på talerstolen for å snakke om sin legepraksis. «Fra et medisinsk perspektiv kommer sykdommer fra et dårlig forhold mellom oss og verden», forklarer han. «Rudolf Steiner lærer oss at vi ser en død verden, som guddommen har forlatt og som bare skaper døde tanker. Min kamp er derfor enorm. For når du lytter til hjertet til en pasient, er du i pasientens innerste. Jeg må dermed løsrive meg fra det jeg lærte på universitetet.» For Steiner var sykdom en karmisk skjebne bestemt av feil og synder begått i et tidligere liv.

I 1917 fikk Steiner intuisjonen at misteltein kunne kurere kreft. «Ifølge Rudolf Steiners indikasjoner er det bare med riktig blanding av sommer- og vintermistel­ekstrakt at misteltein kan bruke sin ‘spesielle helbredelseskraft’ mot kreft», skriver legen Peter Selg i en brosjyre den tyske foreningen for komplementær antroposofisk medisin, Anthrosana, publiserte i fjor: «Mistelteinens kraft. Hundre år med misteltein som kreftbehandling». Ekstrakt av misteltein (viscum album) blir her kalt «kreftlegemiddel». Iscador, «antroposofisk legemiddel av mistelekstrakt», blir produsert av Weleda og Iscador AG og solgt for over 34 euro for 6 piller.

Iscador blir mye brukt i Tyskland og Sveits som «komplementær behandling for svulstsykdommer». Når kliniske forsøk viser at mistelekstrakt ikke har noen som helst innvirkning på kreft,15 Edzard Ernst, Katja Schmidt og Miriam Katharina Steuer-Vogt, «Mistletoe for cancer? A systematic review of randomised clinical trials», International Journal of Cancer, nr. 107, Heidelberg, 2003. svarer antroposofene at man trenger mer forskning. I en brosjyre med tittelen «En holistisk tilnærming til kreft» presenterer den antroposofiske Klinik Arlesheim sine tjenester: «Mistelterapi er grunnleggende i våre behandlinger. […] Det er ikke lenger tvil om at mistelterapi har god virkning mot kreft. Vårt preparat Iscador® har blitt brukt med gode resultater i årtier og utvikles stadig. […] Det er aldri for tidlig å begynne med en behandling med Iscador®.»

Eller for å innvies i Steiners lære. Franske Grégoire Perra ble introdusert for antroposofien i niårsalderen på steinerskolen og var antroposof i tre tiår. Han har kjent flere kreftsyke antroposofer. «De nektet å la seg behandle i Frankrike og dro heller til en antroposofisk klinikk i utlandet», forteller han. «Der fikk de injeksjoner med Iscador, homeopati og deltok i kunstterapi. Ingen kom tilbake. Noen testamenterte alle eiendelene sine til antroposofien.»

Perra er utdannet ved det franske steinerinstituttet i Chatou og har undervist på flere steinerskoler. I dag driver han det kritiske nettstedet «Sannheten om Steinerskolen» (veritesteiner.wordpress.com). Etter bruddet med antroposofien fortalte Perra sin historie i en artikkel i avisen til Frankrikes forening for sektofre og pårørende (Unadfi) med overskriften «Indoktrinering av antroposofi i Steiner-Waldorf-skolene». Det franske steinerskole­forbundet svarte med å saksøke ham for æreskrenkelse og krevde 50 000 euro i erstatning og renter. De tapte saken.

Offisiell støtte

Antroposofene nevner sjeldent rasismen og de mest bisarre delene av Steiners forfatterskap. Dermed er steinerskoleforeldrene, kundene i de antroposofiske bankene og de biodynamiske bøndene involvert i en åndelig bevegelse de ikke kjenner historien og de esoteriske fundamentene til, eller de sekteriske farene mange tidligere tilhengere forteller om.16 Se www.waldorfwatch.com.

Antroposofene nevner sjeldent de mest bisarre delene av Steiners forfatterskap.

Fra starten av var Antroposofisk selskap bestemt på å ikke drive aggressiv misjonering – antroposofene har ifølge egne utsagn bare 44 000 medlemmer globalt. De ville heller skape steder hvor et mot-samfunn kunne spire.17 Paul Ariès, Anthroposophie: enquête sur un pouvoir occulte, Éditions Golias, Villeurbanne, 2001. Disse øyene – skoler, klinikker, banker, jordbruk – skulle legge til rette for «åndelig gjenfødelse». Endrer man bevissthetene, påvirker man hele samfunnet, mente Steiner.

Da Steiner i 1899 ble invitert til å forelese på Folkeuniversitetet i Berlin, grunnlagt av sosialisten Wilhelm Liebknecht, sa han til tilhørerne fra fagbevegelsen: «Det er ikke kunnskap i seg selv som gir makt, det er åndens kraft og urokkelige vilje som vil overvinne uretten og forvandle verden.» Og om det var avgjørende «å forandre verden», så var det «bare for oss å forvandle vår tilværelse». Sosialistlederne ekskluderte Steiner fra arbeiderbevegelsen. Men over et århundre senere har Steiners antimoderne, panteistiske og puritanske motkultur fått solid støtte i «det offisielle samfunnet».

Antroposofisk finans

«Biodynamisk» jordbruk blir ofte forvekslet med økologisk landbruk og ikke minst den stadig mer populær naturvinen, men det dreier seg om esoteriske ritualer som skal styrke livskraften til jorda, plantene og universet. Bilde fra en biodynamisk vingård i Bourgogne. Foto: PHILIPPE DESMAZES, AFP PHOTO / NTB Scanpix.

«Biodynamisk» jordbruk blir ofte forvekslet med økologisk landbruk og ikke minst den stadig mer populær naturvinen, men det dreier seg om esoteriske ritualer som skal styrke livskraften til jorda, plantene og universet. Bilde fra en biodynamisk vingård i Bourgogne. Foto: PHILIPPE DESMAZES, AFP PHOTO / NTB Scanpix.[/caption]

Blant de 900 deltakerne i generalforsamlingen til Antroposofisk selskap i år er Gerald Häfner, som i sin tid var med på å stifte Die Grünen (De grønne) og satt i Forbundsdagen fra 1987 til 2002 og EU-parlamentet fra 2009 til 2014. Häfner var med i ledelsen til Antroposofisk selskap i Tyskland fra 2002 til 2005 og leder nå Seksjon for humaniora ved Goetheanum.

Blant hans venner finner vi Paul Mackay, den mest innflytelsesrike i businessnettverket til Antroposofisk selskap. Mackay ble født i Hongkong i 1946 og studerte økonomi i Rotterdam og ledelse i Fontainebleu. På begynnelsen av karrieren sin som bankmann, gikk han inn i den antroposofiske banksektoren som grunnlegger, direktør og administrator fra 1977 til 2012 for den nederlandske banken Triodos.

«Det er fælt å si det, men Tsjernobyl-katastrofen i 1986 var et lykketreff for oss. Vi bestemte oss for å investere i vindkraft da bransjen var i sin spede barndom», sa han til den nederlandske avisen Trouw i 1997. «Jeg jobbet for skattefordeler for grønne investeringer. Etter innføringen av ordningen med skattefritak opplevde våre grønne fond en eksepsjonell vekst.»

Siden 2012 har Mackay vært styreleder for Weleda og satt i styret til Det allmenne antroposofiske selskap – Weledas hovedaksjonær – fra 1996 og fram til i år. Lukas Beckmann, en annen av grunnleggerne til Die Grünen og tidligere generalsekretær for partiet i Forbundsdagen fra 1994 til 2010, har også gått gradene i den antroposofiske finanssfæren. Fra 2011 og til han pensjonerte seg i fjor var han direktør for bankens stiftelse, GLS Treuhand.

Forutbestemte ledere

På en utekafé i en europeisk hovedstad forteller en tidligere direktør om sitt tiår som sjef for en Triodos-filial. «Jeg gikk inn i Triodos fordi jeg tror på etisk bankvirksomhet. Da jeg begynte, leste jeg Steiner og forsto at han var en mystiker. Jeg var en av få ledere som ikke var antroposof. Mange ansatte forsto ikke hvordan det var mulig.»

Triodos ble startet i 1980 av Peter Blom som drev en alternativ kafé i Amsterdam. På 2000-tallet opplevde banken så stor vekst at den måtte rekruttere utenfor antroposofikretsene. Den tidligere direktøren jeg snakker med deltok i møter hvor de leste dikt om drager og opplevde at en leder gikk av etter å ha blitt lei av at antroposofien var overalt i banken.

«Triodos er mindre antroposofisk enn GLS i Tyskland eller La Nef i Frankrike, men ledelsen er gjennomsyret av antroposofisk tenkning. Det var ett aspekt jeg fant spesielt forkvaklet: ‘predestinasjonen’. Lederne er forutbestemt til å lede, derfor kan man ikke kritisere beslutningene deres. Triodos er ikke en ‘venstrebank’. Banken har bare tjent godt på næringer ingen trodde på tidligere, som solenergi og økologisk mat.»

Kulturministerens skole

Å bryte med normene uten å utfordre samfunnsstrukturene, det er veien antropo­sofien har tatt også i utdanningssektoren. I 2015 ble «Domaine du possible («Mulighetens område») innviet midt i skogen i franske Arles. Skolen uten offentlig støtte tilbyr tre timer hagearbeid i uka, en økologisk kantine og hesteridning, og elevene får verken karakterer eller lekser. Blant foreldrene som har råd til skolepengene – fra 4200 til 6200 euro i året per barn – finner vi en bankmann fra New York, en vinner av den prestisjetunge litteraturprisen Goncourt og en filmkjendis.

21. april har skolen åpen dag. Mens et orkester spiller Rameau, hopper ryttere over hindre foran begeistrede foreldre. Ved siden av ekteparet Praxède og Henri Dahan, de to antroposofene som leder skolen, tar Frankrikes kulturminister Françoise Nyssen bilder av oppvisningen. Nyssen var initiativtaker til skolen sammen med Jean-Paul Capitani fra forlaget Actes Sud. «Jeg har alltid befunnet meg i en slags rasjonalisme. Det måtte et sjokk til, et drama, for at sløret skulle revne og åndeligheten havnet i sentrum for livet mitt», sa Nyssen til avisen til Det antroposofiske selskap i Frankrike.18 Nouvelles de la Société anthroposophique en France, Paris, september-oktober 2015.

Skolen får midler fra fondet Antoine Capitani, oppkalt etter sønnen til Nyssen og Capitani som døde i 2012. Et år etter dødsfallet traff den kommende kulturministeren Bodo von Plato, som da satt i ledelsen til Det allmenne antroposofiske selskap. «I Frankrike blir antroposofien sett på som en sekt», sukker von Plato på kontoret sitt i Goetheanum. «Nyssen hadde heldigvis et åpent sinn. Vi ble venner. Jeg var svært lykkelig da hun ble kulturminister [i mai i fjor]. Jeg sendte henne en melding for å si at ‘kanskje burde vi bryte kontakten nå’. Hun svarte umiddelbart med et lite hjerte og sa: ‘Ikke vær dum!’»

«Der Framtiden blir oppfunnet»

I klasserommene på Domaine du possible ser jeg bøker om Steiner-pedagogikken, timeplaner med eurytmi, fargestiftene alle steinerskolene må ha, det tyske steinerskolebladet, et medisinskap med antroposofiske medikamenter, og øvelseshefter med middelaldermyter og guder, i tråd med Steiner-pedagogikken. «Lærerne hevder at dette ikke er en steinerskole, men det er hundre prosent Steiner», sier en elev i første trinn på videregående. «Jeg har gått på steinerskole siden jeg var åtte. Foreldrene mine flyttet for å få meg inn her. Og ærlig talt, det er det samme babbelet. Vi gjør akkurat det samme som på en steinerskole.» Så hvorfor er det ikke en steinerskole? «Fordi det finnes for mange fordommer mot åndelighet generelt og Steiner spesielt i Frankrike», svarer Jean-Paul Capitani i avisen til Seksjon for pedagogikk i Goetheanum.19 Pädagogische Sektion Rundbrief, Dornach (Sveits), nr. 58, 2016.

Hvert år i desember deltar alle elever på alle steinerskoler i verden i en seremoni kalt adventsspiralen. I en mørklagt sal ligger furukvister formet som en spiral på gulvet med et stort stearinlys i midten. De eldste elevene gir et lys til de yngste. Mens elevene og lærerne synger religiøse sanger i mørket, iblant på tysk også i ikke-tysktalende land, går barna alene med lysene innover i sirkelen omgitt av alle på skolen. Når de kommer til midten må de tenne det store lyset og gå tilbake.

«Det er ekstremt imponerende når du som barn møter denne okkulte stemningen», sier en tidligere elev. «Liturgien symboliserer hvordan sjelen trekker inn i seg selv om vinteren for så å vende seg ut mot den ytre verden igjen», forklarer Grégoire Perra. «Å gå til sentrum av seg selv, betyr å finne Kristus som vil fødes i julen.» I desember i fjor ble ritualet gjennomført på Domaine du possible uten at foreldrene ble informert på forhånd. På åpen dag sa Françoise Nyssen til meg at hun var stolt av skolen. «Det er i alternative skoler som denne at framtiden blir oppfunnet», mener hun.

Oversatt av redaksjonen

Jean-Baptiste Malet er journalist.

Fotnoter   [ + ]

Siste fra Religion

Amma og klemmeriket

Hedret av FN, invitert av paven, hyllet av medier verden over. Den
Placeholder

Oppdagelsen av polyteismene

Religionshistorien presenterer ofte monoteismen som en endelig etappe i trossystemenes utvikling. Selv
0 kr 0
Gå til Toppen