Foto: Patrick Schneider, Unsplash.

Turismens år null

Reiserestriksjonene som følge av koronapandemien har lammet turistindustrien over hele verden. Samtidig har koronakrisen avdekket masseturismens skadevirkninger for miljø og samfunn, og et behov for en ny type turisme.

Plutselig skjedde det et mirakel: Den grumsete væsken i Venezias kanaler forvandlet seg til klart vann. Turistene hadde flyktet fra den nedstengte byen, som vanligvis kveles av tilreisende og beleires av cruiseskip. I den ukontrollerte masseturismens stille fravær kunne alle i slutten av mars se skadene den påfører omgivelsene. Og vi kunne drømme om en verden hvor fritiden brukes til aktiviteter som er mindre destruktive for planeten. Masseturismen var blitt den nye fienden.

Bakenfor denne konstateringen av det åpenbare problemet med ekstrem tilstrømning, som innbyggerne daglig opplever i byer som Barcelona, Venezia og Dubrovnik, skjuler det seg en ubønnhørlig sosial dom. Turisten, det er de andre: «reisens idiot», som sosiologen Jean-Didier Urbain sier. Et høyrøstet, skrålende, overfladisk og vulgært flokkdyr, en invaderende art i ubesudlede omgivelser. De store turistflokkene ødelegger umiddelbart det autentiske og uforstyrrede landskapet som den motsatte figuren elsker å kontemplere: den reisende. Turisten vekker den kultiverte klassens angst for den gemene hop, og mer generelt, for trengsel og «massifiseringen» av privilegier den en gang hadde helt for seg selv. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Handelskrigens råvarer

Neste sak

Assad på vei tilbake i folden

Mer Turisme

«Turister, dra hjem»

En ødeleggende overturisme hadde allerede oversvømt flere av de greske øyene og begynt å skylle inn over Athen før pandemien slo til. Men den greske regjeringen vil fortsette som før

Sjokk for Italias turistnæring

Allerede før koronaepidemien var slet arbeiderne i Italias turistindustri med å få endene til å møtes. Nå opplever bransjen en krise uten sidestykke.

Unesco-paradokset

Hvert år søker femti kultur- eller natursteder om å oppføres på Unescos verdensarvliste. Å havne på listen kan være både en velsignelse og en forbannelse.

0 kr 0