Hjertet banker raskere hver gang Nader Fahmi krysser Tahrir-plassen i sentrum av Kairo. Ikke av nostalgi for revolusjonen i 2011, men av frykt. «Hvis politiet stopper meg og ber meg om å låse opp mobilen min, risikerer jeg å bli arrestert», sier menneskerettsaktivisten. I 2011, knapt tjue år gammel, deltok han i de store demonstrasjonene som startet 25. januar og endte med at Hosni Mubarak gikk av 11. februar. Han husker demonstrantene som lenket seg sammen i solidaritet og slagordene de ropte hele tiden: El-sha’ab yourid isqat el-nizam («Folket vil styrte regimet») og Irhal! («Forsvinn!»). Han husker de spontane politiske diskusjonene i teltleirene på plassen. I dag vet han at den minste mistanke kan gjøre at han blir en av de 60 000 til 100 000 samvittighetsfangene i Egypt, ifølge tall fra Kairos institutt for menneskerettsstudier.
Vilkårlige politikontroller rundt Tahrir er blitt vanlig etter protestene i Kairo og resten av landet i september 2019. Regimet til Abdel Fattah al-Sisi, som har sittet med makten siden 2014 etter et militærkupp mot islamistpresidenten Mohamed Morsi året før, tolererer ikke kritiske stemmer og fengslet over 4400 personer i de femten dagene demonstrasjonene varte, inkludert nærmere 900 i Kairo. Tahrir ligner nå «en militærleir bemannet av sivilpoliti», sier Fahmi. «Det er flere av dem enn vanlige folk. Du kjenner dem igjen på utseendet, på bartene og de blankpolerte skoene. Trusselen er permanent.»
(…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
