Migranter reddet av spansk kystvakt utenfor Malaga, 9. juni 2018. Siden 2015 har europeiske land trappet opp «opplysningsarbeidet» for å skremme migranter fra å ta seg til Europa. FOTO: JORGE GUERRERO, AFP / NTB.

Propaganda mot migrasjon

For å stanse innvandrere de ikke ønsker, nøyer de vestlige regjeringene seg ikke lenger med strengere grensekontroller og lover. Det siste tiåret har de også valgt en tilsynelatende mildere metode: «opplysningskampanjer» i tradisjonelle og sosiale medier.

«I stedet for å gå videre, vurderte han å reise hjem. Han sverget til sin avdøde fetter: ‘Hvis Gud skal ta livet mitt, la det være i mitt elskede hjemland.’» Denne meksikanske balladen forteller om ferden til en meksikaner som etter å ha sett sin fetter dø på vei til USA, bestemmer seg for å snu. Amerikanske myndigheter betalte for innspillingen i 2008, og etterpå ble den sendt til radiostasjoner i flere sentralamerikanske land av et privat reklamebyrå, som ikke vil oppgi hvem oppdragsgiveren var.

Det er ikke bare amerikanske myndigheter som tyr til slike metoder for å ta motet fra potensielle migranter. Flere europeiske land har, spesielt siden flyktningkrisen sommeren 2015, gjennomført rene avskrekkingskampanjer. Det året kjøpte ungarske og danske myndigheter annonseplass i aviser i Libanon og Jordan. «Ungarerne er gjestfrie, men de strengeste sanksjoner blir tatt mot de som prøver å ta seg inn i Ungarn ulovlig», sto det i de ungarske annonsene. De danske annonsene informerte på sin side om at «det danske parlamentet har nettopp vedtatt å redusere de sosiale ytelsene for nyankomne flyktninger med opptil 50 prosent». (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Myanmar mobiliserer mot militæret

Neste sak

Bakenfor pandemien

Mer Migrasjon

Agadez, Europas skanse i Sahara

I 2015 presset EU det fattige Niger til å kriminalisere hovedinntektskilden i Agadez. Byen som nylig var et viktig transittsted for migranter, herjes nå av arbeidsledighet og spenninger med flyktninger som nå sendes andre veien.

Europas nye jernteppe

En million flyktninger og migranter reiste gjennom Balkan i fjor. Mens EU har inngått en avtale med Tyrkia om å stanse flyktningstrømmen, har de mange grensestengningene kuttet denne uformelle humanitære korridoren, hvor det fortsatt befinner seg flere tusen mennesker på flukt fra krig og nød.

Hvem tar egentlig imot flyktningene?

Vestlige myndigheter later som om de først oppdaget omfanget av kaoset i Syria med den nylige flyktningstrømmen. Kun en ørliten del av de elleve millioner syrere som har flyktet fra borgerkrigen, når Europa etter en farefull ferd. De fleste finner tilflukt internt i Syria, og i nabolandene Tyrkia, Libanon og Jordan, hvor tilstrømningen påvirker både samfunnene og økonomien.

0 kr 0