Hvert tiende år er det folketelling i USA, og etter folketellingene blir landets valgkretser endret for å tilpasse dem til de demografiske endringene. Inndelingen av hver valgkrets er en tilsynelatende teknisk, nærmest matematisk, affære, der hver valgkrets i et administrativt område skal huse like mange innbyggere (rundt fem prosent). Men i realiteten er det en politisk operasjon fra ende til annen. Inndelingen blir bestemt av de som sitter med makten i delstatene, som kan skreddersy grensene for valgkretsene og dermed gjør at bestemte demografiske grupper blir i flertall eller mindretall, for å gjøre valgseier mer sannsynlig. Republikanerne er, for eksempel, spesielt opptatt av valgkretser hvor hvite er i flertall. I Texas falt andelen hvite i befolkningen fra 52 prosent til 45 prosent mellom 2000 og 2010. Men takket være en finurlig gerrymandering («valggeometri») var det hvitt flertall i 70 prosent av delstatens valgkretser i 2010.
Omrokkeringen etter folketellingen i fjor brakte også med seg en god del triksing. Mens etniske minoriteter sto for 95 prosent av befolkningsveksten i Texas mellom 2010 og 2020, er denne demografiske endringen ikke synlig i det nye valgkartet som ble vedtatt 25. oktober. I Nord-Carolina har Republikanerne sikret at de vil vinne 10 av de 14 nye kongressdistriktene, mens presidentvalget i fjor viste at velgerne i delstaten er nokså jevnt fordelt mellom Demokratene (48,6 prosent av stemmene) og Republikanere (49,9 prosent). (…)
Denne saken er forbeholdt våre abonnenter. Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
