Drapsscener, grooming, syk far, eksperimentering med hypnose og telepati: Den kreative jentungen Fuki (Yui Suzuki) har en sommer rik på opplevelser. Riktig nok er Renoir en lavmælt film, men den synes hele veien å insistere på sitt «her kan alt skje». På godt og vondt vil nok noen si. Uansett vil adjektivet «forutsigbar» neppe dominere i anmeldelsene.
Den japanske regissøren Chie Hayakawa tar seg friheter med det vi konvensjonelt regner som motivasjon, men holder ufortrødent på oppmerksomheten. Her er stadig noe nytt som påkaller nysgjerrigheten, og Hayakawa varter opp med en selvfølgelighet på grensen til nonsjalanse. Til tross for at Renoir er en fortelling med strengt tatt ganske springende anekdoter, og en tidvis uutgrunnelig hovedperson, merkes det at hun har suveren kontroll på virkemidlene. Og kontroll behøves her, for med sine spredte, rapsodiske innslag er Renoir vitterlig et prosjekt med en viss fallhøyde.
(…)
Denne saken er forbeholdt våre abonnenter. Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
