Kan man spørre franske jøder om deres syn på Gaza? Mens mange reagerer på at jøder og israelere blir blandet sammen, har professor i hebraiske studier Elad Lapidot valgt å ta tak i det betente spørsmålet: «Hvis du identifiserer deg som jøde i en tid der et folkemord blir begått under påskudd av å beskytte jødene, kan du ikke hevde at det er antisemittisk å bli forbundet med det. Som jøder må vi ta stilling.» Franske venstreintellektuelle som Rony Brauman og Étienne Balibar gjorde dette umiddelbart etter at krigen mot Gaza startet, og selv den mer høyrevridde filosofen Alain Finkielkraut har uttalt at han føler seg «besudlet som jøde» av den israelske regjeringen.

Den israelske regjeringen er hovedårsaken til sammenblandingen av jøder og Israel. Men det «fritar oss ikke fra å se en ubehagelig realitet i øynene», sier Maxime Benatouil fra det dekoloniale jødiske aktivistkollektivet Tsedek!. «Etter å ha blitt sosialisert inn i sionismen i flere generasjoner har de fleste jødiske samfunn omfavnet den israelske fortellingen.» I boka Israël contre les Juifs («Israel mot jødene», 2020) sporer journalisten Sylvain Cypel denne omfavnelsen tilbake til Seksdagerskrigen i 1967, da mange assimilerte, ikke-sionistiske jøder, blant andre den franske tenkeren Raymond Aron, for første gang ble skremt av muligheten for at Israel ville slutte å eksistere som følge av en konflikt med de arabiske landene. (…)