Femti år med statskupp

I fem tiår har CIAs «sjokkteam» sørget for å fremme amerikanske interesser, koste hva det koste vil. Fra Chile og Vietnam til Nicaragua, via statskupp, mord på ledere, våpen- og narkotikasmugling, har CIAs «sjokkteam» vært et av USAs hemmeligste og mest morderiske utenrikspolitiske instrument.

«Vår eneste forseelse var å lage egne lover, vår forbrytelse var å bruke dem på United Fruit.» I 1951 får Guatemalas folkevalgte president, Jacobo Arbenz, gjennomslag for en rekke progressive tiltak, deriblant en landbruksreform. 4. mars 1953 eksproprierer han deler av det amerikanske bananselskapet United Fruit, han tar 84 000 av 234 000 hektar. 17. og 18. juni 1954 tar en hær av leiesoldater fra Nicaragua og Honduras seg inn i Guatemala. 27. juni blir Arbenz kastet. Både den amerikanske utenriksministeren John Foster Dulles og hans bror Allen, som er direktør for Central Intelligence Agency (CIA), eier aksjer i United Fruit! Operasjonen, med kodenavnet PB/Success, nøt godt av aktiv deltakelse fra et «sjokkteam» fra CIA som vil dukke opp flere ganger i løpet av de neste tiårene.

PB/Success kom etter at CIA fikk kastet Irans nasjonalistleder Mohammas Mosadegh 19. august 1953, noe som fikk CIA til å framstå som usårlig og ble en modell for etterretningsorganets hemmelige operasjoner i hele verden. I mars 1960 ga USAs daværende president Dwight Eisenhower grønt lys til en ny operasjon, denne gangen dreide det seg om å destabilisere Cuba, der revolusjonen hadde seiret 1. januar 1959. Flesteparten av agentene som deltok i aksjonen mot Arbenz ble med i ledergruppen i «Prosjekt Cuba». Det dreide seg spesielt om prosjektleder Richard Bissell, nummer to i CIA, Tracy Barnes, som dannet Cuban Task Force, David Atlee Phillips, som fikk ansvar for psykologisk krigføring, Howard Hunt, som skulle danne en «provisorisk kubansk regjering». To unge menn ble med i gruppen: Porter Goss, kontraspionasje-offiser i hæren, og George Herbert Walker Bush (Bush senior). Sistnevnte hjalp til med å «rekruttere eksilkubanere til CIAs invasjonshær».1

17. april 1961 gikk de 1500 mennene i denne hæren, brigade 2506, i land i Grisebukta. Mindre enn 70 timer senere var de blitt beseiret, noe som gjorde at CIAs nummer én og nummer to, Dulles og Bissell, måtte gå av.

Forbitret etter nederlaget i Grisebukta ga president John F. Kennedy enorm makt til CIA, en beslutning som kom til å få stor påvirkning på verden i lang tid.2 Justisminister og presidentbror Robert Kennedy fikk ansvar for en ny aggresjon mot Cuba. Miami ble episenteret for den største paramilitære operasjonen på amerikansk territorium noensinne, JM/WAVE. Denne operasjonen ble ledet av Theodore «Ted» Shackley og Thomas «Tom» Clines. Gruppen ble forsterket med general Edward Lansdale, som var kommet hjem fra Indokina, der han hadde arbeidet med de franske hemmelige tjenestene i den kolonikrigen, av flyvåpenoffiser Richard Secord og kontraspionasjeoffiser David Sánchez Morales.


DA «MISSILKRISEN» BRØT ut 14. oktober 1962, og Washington krevde at de langdistanserakettene Sovjetunionen hadde installert på Cuba skulle fjernes fra øya, ga Moskva etter på betingelse av at USA forpliktet seg til ikke å invadere øya (og å avstå fra å utplassere missiler i Tyrkia). Kennedy aksepterte dette og ga ordre om å avvikle JM/WAVE.

Den kubanske revolusjonen ledet ikke desto mindre Washington til å gjøre drastiske endringer i landets regionale sikkerhetsstrategi. Restruktureringen av de latinamerikanske armeene ble påbegynt, og et trenings- og indoktrineringssenter – School of Americas – ble opprettet i den amerikanske sonen i Panama. Da Kennedy ble myrdet, 22. november 1963 i Dallas, var hans sikkerhetsdoktrine allerede på plass. Kuppet mot av den brasilianske presidenten João Goulart 31. mars 1964, markerte startskuddet på en serie statskupp og begynnelsen på den omfattende og sofistikerte bortføringen og tortureringen av politiske motstandere.

Denne nye strategien må ikke gjøre at man overser erfaringene til de kubanske agentene i JM/WAVE, eller til de 1189 mennene som ble tatt til fange under invasjonsforsøket i Grisebukta og returnert til USA i desember 1962.3 Rundt 300 av dem, nesten utelukkende kubanere (hvorav mange senere fikk amerikansk statsborgerskap), fikk offisersutdanning ved akademiene for spesialoperasjoner i Fort Benning (Georgia), Fort Mayers (Florida), Fort Peary (Virginia). Andre ble sendt til Fort Gulick (School of Americas), for å lære kontrageriljakrigføring. Blant disse fantes José Basulto, Jorge Mas Canosa,4 Francisco «Pepe» Hernández,5 Luis Posada Carriles, Félix Rodriguez Mendigutia. De skulle holde seg anonyme, men snart begynte navnene deres å dukke regelmessig opp i nyhetene: «Sør-Amerika vil bli et «Ville Vesten» der de spiller rollen som pionerer»,6 og gjennom deres hemmelige aksjoner, «briljerer» de langt utover Sør-Amerika.
Eksempelvis i den tidligere belgiske kolonien Kongo, som de ankommer mot slutten av 1962 for, blant annet, å gi luftstøtte til den framtidige diktatoren Joseph-Désiré Mobutu. Flyene tilhørte Air America, et selskap som CIA nettopp hadde opprettet og eide. I felten hadde mennene i «kompani 58» oppdrag om å spore opp Ernesto Che Guevara og en liten gruppe revolusjonære kubanere, som på forespørsel fra Laurent Désiré Kabila var kommet i april for å gi råd om geriljakrigføring i kampen mot Mobutu.7 Kompani 58 mislyktes i oppdraget.

Men sjokkteamet ble styrket av krigen i Vietnam. Her benyttet de seg av de beseirede franske spesialstyrkenes metoder og videreutviklet dem. Og de finansierte sine skitne operasjoner med penger tjent på smugling av opium fra Laos og Burma (også her med fly fra Air America). I Vietnam gjenfinner man folkene fra JM/WAVE: Shackley, Clines, Sánchez Morales, Secord, «Ed» Dearborn, Rodriguez Mendigutia, i kompani med CIAs agentinspektør Donald Gress, John Dimitri Negroponte som var «politisk rådgiver» for operasjonen, general John Singlaub, tidligere CIA-sjef i Korea, Lansdale, sjef for Pentagons operasjoner, og Oliver North fra den amerikanske marinens etterretningstjeneste. I 1968 blir William («Bill») Colby sendt til Vietnam for å lede «Accelerated Pacification Campaign» (kodenavn: Phoenix). Mål: Terrorisere sivilbefolkningen for å nøytralisere den vietnamesiske motstandsbevegelsen. På knappe fire år drepte de rundt 40 000 mistenkte.

Det er likevel på at annet kontinent teamet vil få sin meste spektakulære seier (suksess). I mars 1967, blant de rundt tjue mennene fra de amerikanske spesialstyrkene som går i land i Bolivia for å lete etter Che Guevara, er kubaneren Rodriguez Mendigutia. Når en såret Che blir fanget 8. oktober 1967, er det han som gir ordren om å drepe han.

Tre år senere klarer CIA ikke å unngå at sosialisten Salvador Allende blir valgt til president i Chile. Richard Nixon gir organisasjonen ordre om å forhindre at Allende inntar embetet. Teamet som blir sendt til Chile mislykkes, men det klarer å drepe øverstkommanderende for de væpnede styrkene, general René Schneider, som er lojal mot Allende. Etterfølgeren hans heter Augusto Pinochet. På ny er Phillips og Sánchez Morales blant de som leder operasjonen i felten. Shackley, som er blitt CIA-sjef for den vestlige halvkule takket være sitt arbeid på Cuba og i Vietnam, får ansvar for å destabilisere regjeringen. Han utnevner Clines til å ta seg av «Allende-situasjonen».8 Underdirektør for spesialoperasjoner, Colby, leder det hele. Organiseringen av en internasjonal skittkastingskampanje mot Allende faller på den amerikanske FN-ambassadøren, George Bush Sr.
Allende ble eliminert 11. september 1973, Pinochet tok makten, og alt skulle bli bedre i den beste av alle verdener om … Men CIA ble utsatt for en rekke skandaler og fikk vingene stekket. En god del av etterretningsorganets forbrytelser ble avslørt av pressen og av de parlamentariske Church- og Rockefeller-høringene.9 Det kunne ikke fortsette. CIA «delegerte» en god del av sine aksjoner til tjenestene som de samarbeidet med innfor «Operasjon Condor»10 og til sine kubanske agenter i Koordineringen av de forente revolusjonære organisasjoner (CORU) som ble grunnlagt i Den dominikanske republikk i mai 1976, etter instrukser fra CIA. Organisasjonen ble ledet av Bush senior fra 30. januar 1976 til 20. januar 1977.

I ledelsen til CORU, som ble finansiert gjennom narkotikasmugling,11 var Orlando Bosch og Posada Carriles. Med base i Caracas (Venezuela) planla de attentatet som 6. oktober 1976 ødela et fly fra Cubana de Aviación og drepte 73 personer. Men forbrytelsen til Condor-CORU som skapte mest oppstyr, kanskje fordi det ble utført i fullt dagslys i Washington, var mordet på Allendes tidligere utenriksminister Orlando Letelier 21. september.

Blant de fem mennene som senere ble anholdt, var tre veteraner fra »Prosjekt Cuba». Bushs CIA gjorde det som var mulig for å forkludre granskningen og skjule bevis. Da Bush ble president ga han amnesti til de skyldige, som bare hadde sittet noen år i fengsel. Én av dem, Guillermo Novo Sampol, ble arrestert i Panama 17. november 2000 sammen med Posada Carriles, mens de planla et bombeattentat mot Fidel Castro, som var på besøk i landet. 20. april 2004 ble de dømt til åtte år i fengsel, men gitt amnesti 25. august samme år av den panamanske presidenten Mireya Moscoso, som er en god venn av USA.


I MELLOMTIDEN SAMLET den amerikanske lavintensitetskrigen mot Nicaragua flesteparten av disse agentene. Daværende visepresident Bush hadde overoppsyn over operasjonene mens Gregg og North, fra Vietnam, ledet komplottet. USAs ambassadør i Honduras – som kalles «prokonsul» – Negroponte forvandler landet til en plattform for militær aggresjon, mens dødskvadronene til Honduras hær – bataljon 3-16 – slår ned opposisjonen. Fra Bolivia til de asiatiske rismarkene og deretter til Salvador sørger Rodriguez Mendigutia for våpenleveranser til de kontrarevolusjonære nicaraguanere (Contras) – med hjelp fra Posada Carriles (og Basulto i Nicaragua). For å kunne gi ham dette oppdraget organiserte CIA og anti-castristene Posada Carriles rømning fra venezuelansk fengsel (august 1985), der han hadde sittet innsperret etter attentatet mot flyet fra Cubana de Aviación.

Etter at den amerikanske kongressen forbød enhver økonomisk støtte til Contras, forsøkte å visepresident Bush å hente inn penger fra hvor som helst og med alle midler. Illegalt våpenslag til Iran, med Israel som mellommann, førte til «Iran-Contras-skandalen» i 1986. Da Bush var blitt president beviste en senatkommisjon ledet av John Kerry at det eksisterte en allianse mellom CIA og den kolombianske mafiaen.12 I Costa Rica i juli 1989 blir North og Secord, blant andre medlemmer av de amerikanske maktsirklene, formelt anklaget for å stå bak «narkotika for våpen»-nettverket som ble organisert i dette landet under krigen mot sandinistene.

CIA ble rensket opp av president James Carter i august 1978, men har regelmessig blitt rammet av offisielle granskningskommisjoner eller deklassifisering av egne arkiver (særlig under Clinton), Organisasjonen har hatt sine oppturer og nedturer. Likevel har alle de som har deltatt i de hemmelige operasjonene til sjokkgruppen som ble dannet i 1954 og utvidet i løpet av årene, nytt godt av et vedvarende gode: straffefrihet. For å nevne noen: Posada Carriles og Bosch lever i full frihet i Miami; Rodriguez Mendigutia, som fikk Che Guevara henrettet, bor også i denne byen der han leder et sikkerhetsfirma. Etter å ha vært USAs første ambassadør i et «fritt Irak», siden tilbrakt tjue måneder som supersjef for de amerikanske etterretningstjenestene, ble Negroponte nummer to i utenriksdepartementet i januar 2007. Porter Goss, som har vært med i «Prosjekt Cuba» siden 1960, var direktør for CIA fra september 2004 til mai 2006.

Oversatt av R.N.



1 Common Cause, Washington DC, 4. mars 1990.

2 William Colby, Honourable men: my life in the CIA, Hutchinson of London, London, 1978.

3 Cuba utleverte dem mot 54 millioner dollar i matvarer og medisiner.

4 Framtidig leder for The Cuban American National Foundation (CANF), hovedorganisasjonen for anti-Castro-bevegelsen i Miami. Canosa ledet organisasjonen fram til han døde i november 2007. CANF var involvert i en rekke attentater som rammet Havanna i 1997.

5 Nåværende leder for CANF.

6 Jean-Pierre Gillet, Les Bérets verts. Les commandos de la CIA (Green berets, CIAs kommandosoldater), Albin Michel, Paris, 1981.

7 Che Guevara og hans menn trakk seg ut i november 1965.

8 David Corn, Blond Ghost: Ted Shackley and the CIA?s Crusades, Simon & Schuster, New York, 1994.

9 Church-høringen («Selected committee to study governmental operations with respect to intelligence activities») fant sted i 1976. Rockefeller-rapporten ble publisert 10. juni 1975. Den anklager CIA for å ha bedrevet illegale aktiviteter «i tjue år». De tidligere presidentene Lyndon B. Johnson (1963?1969) og Richard Nixon (1969?1974) blir trukket i tvil.

10 Samarbeid mellom de hemmelige tjenestene til diktaturer i sør på kontinentet for å undertrykke og likvidere opposisjonelle.

11 Peter Dale Scott og Jonathan Marshall, Cocaine Politics. Drugs, Armies, and the CIA in Central America, University of California Press, Los Angeles, 1991.

12 Se over.