I begynnelsen av oktober drepte indonesisk politi fem påståtte terrorister på Sumatra. Drapene fikk større oppmerksomhet i internasjonale medier enn fjorårets valg der president Susilo Bambang Yudhoyono ble gjenvalgt. Med valget tok Indonesia nok et steg vekk fra islamismen, samtidig som det styrket landets historiske kompromiss mellom sekularisme og islam.
Under en måned etter attentatene 26. november 2008 åpnet luksushotellene i Mumbai, Taj Mahal og Oberoi-Trident, dørene igjen. Men i hele landet er traumet etter hendelsene fortsatt sterkt.
Vesten er bekymret for det marokkanske valget i september. Islamistiske partiet PJD (Partiet for rettferdighet og utvikling) ligger an til å bli valgets overraskelse.
I 2004 innførte Marokko en milepæl i landets familielovgivning (moudawana). Det er kun et annet arabisk land, Tunis, som allerede har innført en like progressiv myndiggjøring av kvinner.1 Med kvinnebevegelsen i spissen og med støtte fra kongen har kvinner vunnet større likeverd. Mer spesifikt har de fått rett til å gifte seg uten tillatelse fra et mannlig familiemedlem, og til å ta ut skilsmisse på et mer rettferdig grunnlag.
Da lovforslaget trådde i kraft var det tvil om hvorvidt det ville bli håndhevet. Tre år senere sier Dr. Nouzha Guessous, spesialist i bioetikk, rettighetsforkjemper og medlem av moudawana-kommisjonen, at «reformene har blitt en suksess. Hver år i mars rapporterer justisdepartementet om hvordan det går med innføringen av loven og noen av kvinneforeningene utgir sine egne rapporter. Så vi vet at det skjer.»
Storbritannia har 2,5 millioner muslimer, omtrent 3 prosent av befolkningen. Noen bosatte seg som sjømenn fra og med det 18. århundret, men den store innvandringen startet på slutten av 50-tallet. To tredjedeler av muslimene har asiatisk opprinnelse – indere, pakistanere (660 000, flesteparten kommer fra rurale strøk) og bangladeshere. Den siste tredjedelen består av irakere,
Forvirring i de muslimske samfunnene i Storbritannia. Det er åpenbart at attentatene i London 7. juli 2005 har framprovosert en reell frykt for at deler av Storbritannias 2,5 millioner muslimer skal radikaliseres. Nærmere halvparten av de britiske muslimene har pakistansk opprinnelse, av disse kommer 80 prosent fra landsbygda ?flesteparten kan ikke skrive og lese, selv ikke urdu. Byen Dewsbury lever nå under en permanent beleiring–der nektet de å snakke med journalister siden de siste arrestasjonene i fjor sommer skapte en mediestorm. Folk er tilbakeholdne med å påpeke måten de blir utpekt på som muslimer.
Etter at de vant valget i januar, har Israel og Vestens økonomiske blokade av den palestinske regjeringen skapt dramatiske tilstander på Vestbredden og i Gaza. De har fått en del støtte fra arabiske land, men problemet er å få pengene inn i Palestina. De internasjonale bistandsyterne stiller betingelser til den nye regjeringen, imidlertid stilles ingen krav til Israel. De har derimot gjennom tidene fengslet 73 av Hamas sine 74 ministere. Demokratisk valgte Hamas har bred støtte i det palestinske samfunnet. Palestinerne stemte på dem fordi de ikke har befattet seg med korrupsjon. På lokalt nivå har Hamas styrt pragmatisk -- de insisterer på at de ikke ønsker å tvinge sin visjon om et islamsk samfunn på det palestinske folk. Statsminister Ismail Haniyeh er en moderat politiker, 43 år og bor ennå i beskjedne kår i Shati flyktningleir i Gaza by hvor han ble født. Han representerer den yngre garde i Hamas? politiske ledelse. Vi besøkte en del palestinere for å høre om situasjonen.
Kvinnene utgjør 53 prosent av befolkningen, men innehar ikke mer enn 2,5 prosent av de politiske stillingene. Den egyptiske feministbevegelsen, en foregangsfigur i arabisk kvinnekamp, var tradisjonelt ikke-religiøs. Vi har møtt en rekke av dagens holdninger blant kvinner i Egypt.
De siste tiårene har kvinners posisjon i muslimske land vært i sterk endring, men hvert fremskritt møter motstand, og tradisjonelle tankesett er ofte vanskeligere å endre enn lovverket. I Marokko og Iran debatteres forholdet mellom islam og kvinners rettigheter i mangfoldige organisasjoner og fora.
20. februar skal iranerne gå til stemmeurnene og velge ny nasjonalforsamling. Hvor mange unge velgere kommer til å delta i valget?