«Vi er et demokrati. Punktum»

I begynnelsen av oktober drepte indonesisk politi fem påståtte terrorister på Sumatra. Drapene fikk større oppmerksomhet i internasjonale medier enn fjorårets valg der president Susilo Bambang Yudhoyono ble gjenvalgt. Med valget tok Indonesia nok et steg vekk fra islamismen, samtidig som det styrket landets historiske kompromiss mellom sekularisme og islam.

I hjertet av det muslimske India

Under en måned etter attentatene 26. november 2008 åpnet luksushotellene i Mumbai, Taj Mahal og Oberoi-Trident, dørene igjen. Men i hele landet er traumet etter hendelsene fortsatt sterkt. Umiddelbart etter attentatene pekte Indias statsminister Manmohan Singh mot Pakistan, delvis for å unngå økte spenninger mellom indiske hinduer og muslimer. Det hindunasjonalistiske partiet BJP forsøkte å spille på frykt og muslimhets uten å lykkes. Så å si alle islamske bevegelser i India har fordømt attentatene i Mumbai og de mange andre som rammet India i 2008. Men flere organisasjoner frykter likevel en radikalisering av unge, fattige indiske muslimer. Le Monde diplomatique har besøkt det muslimske India.

Islamsk demokrati?

Vesten er bekymret for det marokkanske valget i september. Islamistiske partiet PJD (Partiet for rettferdighet og utvikling) ligger an til å bli valgets overraskelse.

Nye rettigheter for Marokkos kvinner

I 2004 innførte Marokko en milepæl i landets familielovgivning (moudawana). Det er kun et annet arabisk land, Tunis, som allerede har innført en like progressiv myndiggjøring av kvinner.1 Med kvinnebevegelsen i spissen og med støtte fra kongen har kvinner vunnet større likeverd. Mer spesifikt har de fått rett til å gifte seg uten tillatelse fra et mannlig familiemedlem, og til å ta ut skilsmisse på et mer rettferdig grunnlag.
Da lovforslaget trådde i kraft var det tvil om hvorvidt det ville bli håndhevet. Tre år senere sier Dr. Nouzha Guessous, spesialist i bioetikk, rettighetsforkjemper og medlem av moudawana-kommisjonen, at «reformene har blitt en suksess. Hver år i mars rapporterer justisdepartementet om hvordan det går med innføringen av loven og noen av kvinneforeningene utgir sine egne rapporter. Så vi vet at det skjer.»

Barelwi-, deobandi-, og tablighmuslimer?

Storbritannia har 2,5 millioner muslimer, omtrent 3 prosent av befolkningen. Noen bosatte seg som sjømenn fra og med det 18. århundret, men den store innvandringen startet på slutten av 50-tallet. To tredjedeler av muslimene har asiatisk opprinnelse – indere, pakistanere (660 000, flesteparten kommer fra rurale strøk) og bangladeshere. Den siste tredjedelen består av irakere, nigerianere, iranere, algeriere, somaliere, bosniere og kosovoalbanere. Den største ansamlingen av muslimer bor i London-regionen, omtrent 750 000 personer. De lever i blandede bydeler og snakker mer enn femti språk. I tillegg til dette etniske mangfoldet finnes et mangfold av religiøse retninger, selv om det

De britiske muslimene i Storbritannia

Forvirring i de muslimske samfunnene i Storbritannia. Det er åpenbart at attentatene i London 7. juli 2005 har framprovosert en reell frykt for at deler av Storbritannias 2,5 millioner muslimer skal radikaliseres. Nærmere halvparten av de britiske muslimene har pakistansk opprinnelse, av disse kommer 80 prosent fra landsbygda ?flesteparten kan ikke skrive og lese, selv ikke urdu. Byen Dewsbury lever nå under en permanent beleiring ? der nektet de å snakke med journalister siden de siste arrestasjonene i fjor sommer skapte en mediestorm. Folk er tilbakeholdne med å påpeke måten de blir utpekt på som muslimer.

Hamas har bred støtte

Etter at de vant valget i januar, har Israel og Vestens økonomiske blokade av den palestinske regjeringen skapt dramatiske tilstander på Vestbredden og i Gaza. De har fått en del støtte fra arabiske land, men problemet er å få pengene inn i Palestina. De internasjonale bistandsyterne stiller betingelser til den nye regjeringen, imidlertid stilles ingen krav til Israel. De har derimot gjennom tidene fengslet 73 av Hamas sine 74 ministere. Demokratisk valgte Hamas har bred støtte i det palestinske samfunnet. Palestinerne stemte på dem fordi de ikke har befattet seg med korrupsjon. På lokalt nivå har Hamas styrt pragmatisk -- de insisterer på at de ikke ønsker å tvinge sin visjon om et islamsk samfunn på det palestinske folk. Statsminister Ismail Haniyeh er en moderat politiker, 43 år og bor ennå i beskjedne kår i Shati flyktningleir i Gaza by hvor han ble født. Han representerer den yngre garde i Hamas? politiske ledelse. Vi besøkte en del palestinere for å høre om situasjonen.

Tehran Avenue

20. februar skal iranerne gå til stemmeurnene og velge ny nasjonalforsamling. Hvor mange unge velgere kommer til å delta i valget?