Alt startet i Porto Alegre

Alt startet (igjen), ikke i Porto Alegre, men i Paris hvor alt hadde tatt slutt. Det var nemlig i den franske hovedstaden at Bernard Cassen i februar 2000 hadde et møte med to ledere for brasilianske NGO’er (ikke-statlige organisasjoner). De foreslo å organisere et Anti-Davos-forum i Paris, som et alternativ til verdens økonomiske forum for verdenseliten i Davos i Sveits. Den daværende lederen for Attac syntes det var en god idé, men ga den visse kjennetegn som kom til å prege bevegelsen som var i ferd med å ta form: Verdens sosiale forum (WSF) måtte gå av stabelen i kapitalismens periferi – i en del av veden som var «globalisert» men ikke «globaliserende». Brasil ble valgt på grunn av venstresidens styrke i dette landet, og byen Porto Alegre på grunn av dens viktige og spesielle erfaring med deltakende budsjett, hvor befolkningen deltar i utformingen av offentlige budsjetter.

Dette samarbeidet mellom Frankrike og Brasil innebar å ta opp en tråd som var blitt sluppet 15 år tidligere, da president François Mitterand fullt og helt gikk inn for konsolideringen av det nyliberale hegemoniet sammen med duoen Reagan-Thatcher. Han valgte å rette seg etter de nye tendensene som rådet, og forlot den franske venstresidens historiske politikk for solidaritet og alliansebygging med bevegelser i kapitalismens periferi. De fremtidige sosiale foraene skulle få liv igjen gjennom forbindelsene mellom systemets sentrumsbevegelser og periferien, og tegnet slik en ny, internasjonal kartografi over menneskets frigjøringskamper. (…)