Kan fire ruter forandre verden?

World Comics har hatt spesielt stor gjennomslagskraft i India. Det mest effektive virkemidlet har vært korte tegneserier trykt på postere som henges opp på godt synlige vegger i landsbyer. Kampanjen har utspring i byen Jharkhand, hvor menneskerettighetsorganisasjonen JOHAR tilbake i 1998 begynte å produsere og spre slike postertegneserier i et trettitalls landsbyer. Nå antar man at seriene når over tusen landsbyer. Seriene tar for seg så ulike tema som utdanning, helse, lesing, heksejakt, landrettigheter og folketelling. Alt fortalt i bare fire ruter.

Med satiretegneren Sharad Sharma i spissen ble World Comics India etablert som en egen organisasjon i 2002. Organisasjonen har ifølge nettsidene (www.worldcomicsindia.com) ikke noen egen, bestemt politisk agenda, men samarbeider med bistandsorganisasjoner og lokale ngo'er som har en folkelig forankring. Organisasjonen arbeider med å etablere et ressurssenter i Delhi, og har ambisjoner om å spre aktiviteten til andre land i Sør og Sør-øst Asia.

Hovedorganisasjonen World Comics ble etablert av den finske bistandsarbeideren Leif Packalén for snart ti år siden. Foruten den indiske søsterorganisasjonen, har foreningen nå også mer uformelle arbeidsgrupper i Kenya og Mozambique og samarbeidspartnere i Tanzania. World Comics bistår internasjonale myndigheter og hjelpeorganisasjoner med bruk av tegneserier i profesjonelle holdningskampanjer, men det som gjør foreningen unik er hvordan den motiverer lokalbefolkning til å uttrykke tanker og opplevelser i tegneserieform. Foreningen selv kaller dette «grasrotserier».
Det er ikke noe nytt å bruke tegneserier som redskap for radikale sosiale forandringer. Et klassisk eksempel er de chilenske serieheftene La firme («den faste, sannheten»), som Salvador Allendes regime brukte for å informere om landets mange utfordringer og reformer i 1970. Det som derimot er nytt med World Comics er den konsekvente demokratiseringen av serieskapingen. Mens man tradisjonelt har brukt tegneserier for å informere en befolkning preget av analfabetisme, får folk i stedet formidle sine holdninger og opplevelser av problemer til hverandre.
Den metoden Packalén og World Comics særlig bruker for å initiere grasrotseriene er intensive verksteder, hvor deltagerne lærer om tegneserieformen og underveis lager sine egne serier. Posterseriene i Jharkand viser hvordan grasrotseriene kan få en voldsom spredning og etter hvert bygges ut til en mer profesjonalisert kampanje. Denne lokale forankringen og utspringet i folks egne erfaringer gir seriene en helt annen troverdighet og relevans enn de fleste tradisjonelle holdningskampanjene. Det gjør også seriene interessante som kulturformidling i utlandet. World Comics har hatt utstillinger både i Finland og Sverige, som særlig har vært tilrettelagt for skoleelever.
Verkstedene kan også i seg selv være frigjørende for deltagerne. For eksempel gjennom egne verksted for kvinner, hvor resultatet er serier om en voldtekt som ikke tas på alvor av politiet, hvordan få politisk innflytelse i landsbyen, eller omskjæring av jenter. (…)