Revolt med ruter

Omveltningene i Egypt har endret den tegnede satiren. I februar publiserte den anerkjente avistegneren Sherif Arafa sin første stripe med Hosni Mubarak.

april 2011

Fjortende februar publiserte den egyptiske avistegneren Sherif Arafa sin første stripe med Hosni Mubarak. Da hadde den anerkjente tegneren gjennom mange år laget karikaturer med Egypts diktator, men kun for sin egen skrivebordskuff. De to rutene uttrykker optimisme og forhåpninger for Egypt etter Mubaraks fall. Stripen illustrerer også den sensuren som Arafa og andre egyptiske tegnere har opplevd.

Arafa har det siste halvåret arbeidet for en avis i De forente arabiske emirater, og har også bosatt seg der. Han var derfor ikke i Kairo selv da demonstrasjonene mot regimet tiltok. I en situasjon der Mubarak kuttet nettilgangen i Egypt, kunne han som sannsynligvis eneste egyptiske tegner publisere fortløpende kommentarer til hendelsene på nettet. I et intervju med nettsiden Cartoon Movement forteller Arafa at han ikke hadde trodd han kunne publisere tegninger med Mubarak før etter diktatorens død, i alle fall hvis han skulle ha forhåpninger å reise tilbake til Egypt.1


GJENNOM FLERE ÅR som ansatt i den statseide avisen Rosalussef opplevde Arafa stramme grenser for hva han kunne vise. Redaktørene satte forbud mot i det hele tatt å tegne Mubarak i sammenhenger som kunne oppfattes kritisk. Det betyr ikke at tegningene hans ikke hadde brodd mot Mubarak-regimet, men satiren måtte gjøres mer metaforisk.

Løsningen ble karakteren «Den ansvarlige», en oppdiktet lederfigur med et utseende og alder som kunne minne om Mubarak. Han er en virkelighetsfjern og tyrannisk statsleder, men opptrer også som minister og mer underordnet tjenestemann slik at likheten med Mubarak ikke ble for opplagt. Likevel fikk avisen klager fra offisielt hold, men Arafa manøvrerte streken i indirekte former så han slapp å bli bøtelagt eller arrest, slik tegneren Essam Hanafy ble fordi han kritiserte en sittende minister. Forfatteren Abdel Haleem Kandeel ble kidnappet og torturert. Utover fysisk og økonomisk straff, praktiserte regimet effektiv usynliggjøring av kritikere, for eksempel ved å hindre dem i opptre på TV. For Araf, som også er foredragsholder og har utgitt en rekke selvhjelpsbøker, var det noe han hele tiden fryktet.


ENKELTE AVISER OG MAGASINER slapp til en mer direkte kritikk av Mubarak enn det Rosalussef åpnet for, men de siste månedenes omveltning har endret den tegnede satiren. Med diktatoren har også metaforene som filter falt. Det ser vi for eksempel hos Arafs tegnerkollega Amr Okasha i avisen Al-Wafd. Mens han før var mer direkte i kommentarene av utenlandske forhold, har han den siste tiden fått en like konfronterende strek også om forhold i hjemlandet. I mars publisert han for eksempel en stripe om dominoeffekten av opprørene i den arabiske verden, der Hosni Mubarak krampaktig insisterer: «Egypt er ikke Tunisia!».

I tråd med den forhåpningsfulle stripen han tegnet etter Mubaraks fall, er Sherif Arafa overbevist om at Egypt vil oppleve reformer. «Jeg tror at militæret faktisk har til hensikt å gjennomføre frie valg og reformer. Problemet er restene av regimet som planlegger en kontrarevolusjon for å bevare makten,» forteller han i Cartoon Movement-intervjuet.2 Han mener det ikke er noen grunn til å frykte et islamsk prestestyre, og påpeker at oppslutningen om Det muslimske brorskapet først og fremt skyldes at de ble undertrykt av Mubarak og dermed vant folks sympati. Araf avslutter: « Jeg vil vente og se hvem som kommer opp med den beste planen for landet, men jeg håper at nobelprisvinnerne El-Baradei og Ahmed Zewail stiller opp i det kommende valget.» Forhåpentligvis vil han også fritt kunne karikere den som måtte vinne valget.

© norske LMD


Sherif Arafa og Amr Okasha publiseres på den internasjonale tegneseriesiden www.cartoonmovement.com.




Fotnoter:
1 «Interview with Sherif Arafa», 1. mars 2011, blog.cartoonmovement.com

2 «Interview with Sherif Arafa», se over.

(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal