Nasjonstegneren

Da folk i Malaysia ble spurt om å rangere hvilken person de har størst tillit til, kom en satiretegner på en oppsiktsvekkende fjerdeplass. Den 60 år gamle tegneren Lat, eller Datuk Mohd Nor Khalid som hans fulle navn, er utrolig populær i Sørøst-Asia. I Vesten er han et kresent kultfenomen, med skaperen av Simpsons Matt Groening og MAD-tegner Sergio Aragones i fanskaren. I jubileumsåret er hovedverket, de selvbiografiske bøkene Kampung Boy2 («Landsbygutt») og Town Boy,3 iscenesatt som en påkostet musikal i hovedstaden Kuala Lumpur: Lat Kampung Boy Sebuah Musical. Her skildres både oppveksten og tiden frem til han ble en etablert tegner.

Livet og tegningene til Lat speiler omveltningene i Malaysia fra landet ble uavhengig i 1963. Satiren er mild og folkelig. Få andre kulturpersonligheter i Malaysia har betydd like mye for nasjonsbygging og toleranse på tvers av etniske, religiøse og sosiale grupper.


LAT
ble født 5. mars 1951 i delstaten Perak, nord i Malaysia. Som tenåring kom han på 60-tallet på trykk i ulike aviser og magasiner. Etter en periode som journalist, en rolle han følte seg for lite pågående til, ble Lat lagt merke til av en sentral redaktør med en serie vitsetegninger om Bersunat – omskjæringssermonien for muslimske gutter. Slik ble han fast tegner for riksavisen New Straits Times, og kommenterte stort og smått gjennom vignetten Scenes of Malaysian Life. Lat har nå flyttet fra Kuala Lumpur tilbake til hjemregionen og den mer tilbaketrukne byen Ipoh, der han bodde som ungdom. Han har langt på vei pensjonert seg som tegner, men arbeider blant annet med å etablere en familiepark omkring Kampung Boy-universet. Etter planen skal parken være en realitet i løpet av neste år.

Utgivelsen av Kampung Boy i 1979 gjorde Lat til en av landets mest folkekjære tegnere. Boka er nå i det 16. opplaget og er oversatt til 15 språk. Den har også blitt en populær tegnefilmserie. Lat skildrer oppveksten helt fra fødselen av. Boka er varm og nær, humoristisk fortalt i en enkel jegform. Det er bading, fisketurer og lek, men også koranskole og arbeid på familiens lille gummiplantasje. I 1981 kom oppfølgeren Town Boy, som skildrer tenårene etter at Lat flyttet til byen. Samtidig som bøkene er hans egen modningshistorie, handler de også om forskjellene mellom livsstilen på landet og i byen.

Perak har enorme tinnforekomster. Lats selvbiografi illustrerer en brytningstid der det tradisjonelle livet og landbruket på landsbygda er på retrett. Gruver og fabrikker overtar jobbene. I overgangen mellom de to bøkene selger familien skogsarealet sitt til gruvedrift. Lat har laget ikke bare en oppvekstfortelling som er gjenkjennelig for mange malaysiere, men som bakteppe også beskriver landets moderniseringsprosess.

Det er for det meste vanlig folk som er Lats figurer, karikert men respektfullt tegnet. Karikaturene av overklassen er heller aldri ufine. Lat har likevel gjort et byks for satiretegningen. Før han fikk frie rammer i New Straits Times var tegnerne svært forsiktige når de skildret politikerne. Utseendet ble lojalt tegnet uten skavanker. Lat lot politikerne beholde verdigheten, men karikerte typiske kjennetegn. Den finstemte streken har gjort ham populær både blant mannen i gata og fiffen. Lats strek og fortellerøkonomi har, ikke uten grunn, blitt sammenlignet med Knøttene av Charles Schultz. Karikeringene hans slekter dessuten på de britiske humorbladene Beano og Dandy, etter et studieopphold i London på syttitallet.


AVISSERIENE OG KOMMENTARTEGNINGENE hans er samlet i et tjuetalls bøker. Originalutgavene er på engelsk. Skal man velge én bok, anbefales Dr. Who?! Capturing the life and times of a Leader in cartoons4 om Malaysias fjerde statsminister Mahathir bin Mohamad, som var Lats fremste politiske karikaturobjekt gjennom tjue år.

Malaysia er en føderalstat, etablert i flere steg etter andre verdenskrig. Først i 1957 ble det som da het Malayaføderasjonen fri fra britisk styre. Føderasjonen slo seg sammen med flere stater i 1963 og etablerte Malaysia. To år senere brøt Singapore ut og ble en selvstendig stat. Malaysia rommer ulike språk, etniske og religiøse grupper og politiske enheter. Raseopptøyene i 1969 viste hvor eksplosiv motsetningene kunne være.

Tegneseriene og avisenes kommentartegninger forsterket ofte rasefordommene. Det var sjelden at figurer fra flere enn én rase ble vist sammen. Nedlatende skildringer av enkelte folkegruppers særtrekk var vanlig. Lat sto for en helt annen forsonende linje. Tegningene hans viser gjerne folk fra mange ulike raser i folkemylder, og han skildrer hvordan de lever sammen. I Lats tegninger er sameksistensen hverdagslig og naturlig – med en humor som forener. Han var en foregangsmann for «1Malaysia» lenge før dette ble myndighetenes offisielle politikk.

Det er tvilsomt om dette er en rolle Lat bevisst oppsøkte. Intervjuer med ham tyder ikke på målrettede politiske ambisjoner, men et velment ønske om toleranse. Populariteten som tegner i landets ledende engelskspråklige avis med en sammensatt leserskare og bakgrunnen fra både bygd og by samt kjennskap til ulike folkegrupper og kulturer, ga ham unike forutsetninger. Omstendighetene gjorde at det eneste ansvarlige for ham var å bli nasjonstegner.

© norske LMD


Fotnoter:
1 The Star/Asia News Network 28. februar 2010.

2 Lettest tilgjengelig i amerikansk utgave: Lat, Kampung Boy, First Second, 2006.

3 Amerikansk utgave: Lat, Town Boy, First Second, 2007.

4 Lat, Dr. Who?! Capturing the life and times of a Leader in cartoons, Berita Publishing. 2009, 8. opplag.