Reelt demokrati

Noe er råttent i EU. Stéphane Hessel, motstandsmannen som var med å bygge opp den franske velferdsstaten etter andre verdenskrig og utarbeide FNs menneskerettighetserklæring, har gitt navn til bevegelser som langt overskrider den lille pamfletten Indignez-vous!

juli 2011

I Spania har los indignados okkupert plasser i de største byene, som Puerta del Sol midt i Madrid (se artikkel på side 8–9). Og aganaktismenoi i Hellas okkuperte Syntagma-plassen foran det greske parlamentet, mens de folkevalgte politikerne på innsiden aksepterte en lånepakke fra IMF og EU, som sender enda flere mørke skyer over en allerede dyster framtid.

«Vi er indignerte, det er sant, men ikke bare det,» skriver !Democracia real ya! (Reelt demokrati nå!) i et manifest. «Hvis det bare var indignasjon som brakte oss sammen i byens gater og torg, ville bevegelsen vært mye svakere. I så fall ville vi gått hjem med en gang spenningen forsvant. Det er ikke det som har skjedd. Dette tyder på en vilje til å bli hørt som går langt utover ren indignasjon, en vilje som åpner seg for ny politikk basert på ideen om at ’politikk’ ikke bare, og i prinsippet ikke, er en profesjon – politikerklassens business – men snarere at politikk er det eneste middelet vi har til å løse problemer kollektivt.» (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal