Akkumulasjonens byrder

Det greske samfunnet er i ferd med å gå i oppløsning med en eksplosiv vekst i hjemløse og en «ekspertregjering» utnevnt av overnasjonale makter for å dempe inflasjonen snarere enn å sørge for borgernes beste (se Noëlle Burgis artikkel på side 10). Gjeldskrisen i Sør-Europa er enestående i sitt potensielle omfang, men også i den instrumentelle bruken av gjelden.


TRANSFORMASJONEN av en privat gjeldskrise til en offentlig krise, som nå truer med å velte store europeiske nasjoner, må være en av tidenes mest effektive snuoperasjoner. Tre år etter at Lehman Brothers gikk konkurs og en rekke andre av de største finanskonsernene var på vei utfor stupet, er det få som snakker om hva som utløste krisen og hva som ligger bak. Høyresiden legger all skyld på skjødesløse, sløsende regjeringer og late befolkninger, mens venstresiden har fått en lei tendens til å blande årsak og virkning med utsagn om at massearbeidsledigheten er den reelle årsaken. Tilsynelatende glemt er de strukturerte gjeldsproduktene, subprime-lånene, som sørget for finansialisert økonomisk vekst takket være den stadig større forgjeldelsen til amerikanske husholdninger etter mange år med reallønnsnedgang. Krisen var fra begynnelsen av en etterspørselskrise, og er det fortsatt (se Frédéric Lordons analyse på side 9-11). For hvordan øke etterspørselen hvis man ikke vil gi lønnsmottakerne mer lønn?


MATEMATISK SETT er gjeld en god løsning av den enkle grunn at gjeld er penger. I 1694 slo engelske bankfolk seg sammen for å samle inn penger til å bygge opp den britiske marinen etter nederlag for Frankrike i slaget om Beachy Head. Et lån på 1 200 000 pund ble gitt til den britiske kongen, i bytte fikk konsortiet kongelig monopol på å trykke pengesedler. Hvilket i praksis betydde at de fikk retten til å utstede gjeldsbrev med garanti i pengene kongen skyldte dem. Dette konsortiet var Bank of England, dagens britiske sentralbank, som tok renter på lånet til kongen, og renter på lånene de ga videre basert på dette lånet. Fram til den dag i dag er dette lånet fortsatt ikke betalt tilbake. Hvis det ble gjort, ville i prinsippet det britiske monetære systemet slutte å eksistere, nettopp fordi pengene er gjeldsbrev.2


GJELD ER ET KONSTITUERENDE ELEMENT i sivilisasjonens historie. Før fysiske penger ble skapt eksisterte det virtuelle penger i form av gjeld i framtidige avlinger, som bøndene i Mesopotamia tok opp for å skaffe seg varer. År med dårlige avlinger gjorde at det ikke var uvanlig med gjeldskriser, derfor ble det foretatt gjeldsslettinger for privatpersoner med jevne mellomrom. Denne ordningen spredte seg senere til det østlige Middelhavet, kjent i Bibelen som «jubelår».

I Moralens genealogi leser Nietszche gjelden som grunnleggende for de menneskelige samfunnene og dannelsen av det moderne mennesket som et menneske som er i stand til love (å holde sin skyldner). Kreditor-debitor-relasjonen er ifølge ham den grunnleggende maktsituasjon i samfunnet, i så stor grad at de økonomiske termene blir moralske termer, for eksempel ’skyld’. Nietzsches lesning av det vestlige samfunnet som strukturert av kreditor-debitor-relasjoner, kaster lyser over dagens situasjon. Hvorfor insisteres det så mye på betjeningen av den offentlige gjelden, om det ikke nettopp er for å bruke den som maktmiddel til å innføre irreversible budsjettkutt og reformer?

Og som grekerne erfarer finnes det to typer penger, de som brukes til å kjøpe allerede eksisterende produkter, og kapitalen som legger beslag på deres framtid.
© norske LMD


Fotnoter:
1 NTB, 28. november 2011.

2 Se David Graeber, Debt – the first 5000 years, Melville House, New York, 2011.