EUs tapte glans på Balkan

1. juli 2013 blir Kroatia EUs 28. medlem. I folkeavstemningen 22. januar fikk ja-sida nær 67 prosent av stemmene. Men lav deltakelse (43 prosent) vitner om lite begeistring. Lenge betraktet de medlemskap som innpass i en rikmannsklubb, nå følger de med forskrekkelse utviklingen i Hellas.

«Kroatia blir medlem på et tidspunkt der EU gjennomgår sin verste krise noensinne. Unionen er nyliberalistisk og erkebyråkratisk, på tross av en ferniss av demokrati», sier Mate Kapovic opprørt. Han er lingvist, i ferd med å avslutte doktorgraden ved Universitetet i Zagreb, og var en av de mest profilerte stemmene på den kroatiske venstresida i kampen mot EU-medlemskap.

Da Kroatia for over ti år siden innledet den møysommelige prosessen som skulle lede til innlemmelse i unionen, kom kritikken hovedsakelig fra nasjonalistisk hold. De advarte mot tap av selvråderett og mot plikten til å samarbeide med internasjonale rettsinstanser, som kunne føre til at «heltene» fra uavhengighetskrigen ble fengslet og dømt. De mest konservative delene av den katolske kirken advarte mot at EU ville «tvinge» Kroatia til å innføre fri abort og kjønnsnøytral ekteskapslovgivning. Ifølge den nasjonalistiske høyresida hadde Kroatia ingenting å vinne på å gå fra å være «avhengig» av Beograd til å «underkaste seg» Brussel. Dette synet er fortsatt utbredt, og kom nok en gang til uttrykk da Den internasjonale straffedomstolen (ICC) dømte tidligere general Ante Gotovina til 24 års fengsel i april 2011. Men det nye i kroatisk politikk de siste årene er at også venstresida er blitt kritisk til EU-medlemskap.

(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Default thumbnail
Forrige sak

Maoistenes lange ferd mot demokrati

Default thumbnail
Neste sak

Filmens hukommelse

Andre saker om EU

Nytteløs Brexit

EUs knefall for USA er ingen overdrivelse. Det viser de europeiske regjeringenes reaksjon på USA «fredsplanen»

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.