Forbrukernes penger

For kanskje første gang i historien har det blitt holdt større aksjoner og demonstrasjoner mot bedrifter som ikke føler for å bidra til fellesskapet for heller å sløse bort forbrukernes penger på seg selv.

Avsløringene den siste tiden om de store finansinstitusjonenes triks, svindling og hvitvasking gjør problemstillingen enda mer aktuell. Det er velkjent at Hellas ikke hadde trengt å ha gjeldsproblemer hvis de greske skipsrederne ikke hadde gjemt bort gigantformuene sine i skatteparadiser. I England ville reell skattlegging av de største selskapene være nok til å hindre mye av budsjettkuttene innen helse og utdanning. Sant nok har «bedriftsstyrene» i Hellas og Italia, og regjeringen i Spania, skjerpet skatte- og avgiftsregimet, men da hovedsakelig gjennom økt inntektsskatt og moms, noe som bare vil redusere en middelklasse som allerede er i ferd med å fordufte i lønnskutt og arbeidsledighet.

Organisasjonen Tax Justice Network publiserte nylig en rapport der de beregner at mellom 135 000 og 195 000 milliarder kroner er gjemt unna i planetens mange skatteparadis og at 1700 milliarder kroner årlig unndras skatt på denne måten. Halvparten av disse pengene eies av bare 92 000 personer, altså 0,001 prosent av verdens befolkning. Disse framstilles ofte som en transnasjonal elite, som har løsrevet seg fra nasjonalstatene, men faktum er at, bortsett fra kapitalen deres, er de svært lite mobile (se artikkel side 6–7). Dette gjør skatteunndragelsene enda mer prekære ettersom de utvilsomt kunne redusert kraftig gjeldsproblemene i hjemlandene.

Skatteparadisene kan føre til så mangt, blant annet at en liten øy i Irskesjøen er blitt kategorisert som en av verdens fem store romnasjoner (se side 22–24), men kapitalflukten er utvilsomt mer destruktiv enn som så. Nylig måtte en av verdens største banker, HSBC, beklage at den i flere år har drevet med omfattende hvitvasking av blant annet penger fra de meksikanske narkokartellene.

Stadig nye avsløringer utvider en allerede endeløs liste av synder som får den internasjonale finanssektoren til å framstå stadig mer som en vaneforbryter. Manipuleringen av Libor-renta viser nok en gang hvor skjødesløs finanssektoren har fått bli (se Serge Halimis leder ved siden av). Da er det sikkert godt for britene å høre Tony Blair si: «Ikke ta tretti år med liberalisering, som begynte med Thatcher, og si at dette skapte finanskrisen.» Blair lanserte i sin tid den tredje veien, sammen med Gerhard Schr…der, som «slutten på den nyliberale laissez-faire», for så å nyliberalisere Storbritannia ytterligere før han hoppet over til finansindustrien som rådgiver for blant annet den amerikanske investeringsbanken JP Morgan. Løsningen hans er ikke lovgivning og regulering, men å finne tilbake til «de grunnleggende verdiene for hva et samfunn handler om.»2 Hvordan får man vaneforbrytere til å bli moralske?

Norge er heller ikke skånet. Skatteunndragelsesutvalget anslo i 2009 at flere titalls milliarder skattekroner unndras årlig. En viktig komponent her, påpekte utvalget, er de norskregistrerte utenlandske foretakene, NUF. Økokrim og skattemyndighetene har i lang tid kritisert Norges liberale fortolkning av EØS-avtalens krav til etableringsfrihet. Selv om NUF ble innført på grunn av EØS’ krav om at det fritt skal kunne etableres selskaper i alle medlemslandene, kan NUF også opprettes i land utenfor EU, som det populære skatteparadiset Seychellene. I tillegg stille det ikke krav til at det faktisk drives reell virksomhet i stiftelseslandet. Fullt lovlig kan bedrifter dermed unndra seg både kontroll og personlig ansvar. Fiktive fakturaer kan sendes mellom NUF-et og det utenlandske moderselskapet for å få kostnader inn i NUF-et, slik at NUF-et ikke får skattbar inntekt. NUF-ene er også et kjent verktøy for hvitvasking og ulike former for trygdesvindel. Så langt har utvalgets anbefaling om å begrense NUF til selskaper i EØS/EU-land med reell virksomhet i stiftelseslandet, ikke blitt fulgt opp.

© norske LMD


Fotnoter:
1 «HSBC ’sorry’ for aiding Mexican drugs lords, rogue states and terrorists», The Guardian, London, 17. Juli 2012.

2 «Tony Blair: hanging bankers won’t help», The Telegraph, London, 23. Juli 2012.