Privatiseringen av et offentlig rom

Midt på 2000-tallet er Kjevik, flyplassen i Kristiansand, nylig pusset opp. Flyet er forsinket. Tid til å ta seg et glass med mine medreisende? «Ikke lenger mulig: kafeen, bordene og stolene befinner seg nå på den andre siden av sikkerhetskontrollen.» Det går en time. Ingen fly, ingen informasjon, og ingen bardisk. Jeg må gå til gaten for å få informasjon, men inngangen har forsvunnet. Se på det! Foran taxfree-butikken står det en sikkerhetsvakt: «Skal du til gatene? Gå her, gjennom butikken. Det er like etter kassene.» Komisk. Men hvorfor ikke? «Jeg skal bare spørre om informasjon. Jeg kommer tilbake, du husker meg igjen, ikke sant?» Sikkerhetsvakten svarer hjelpsomt: «Selvfølgelig, men du kan ikke gå tilbake samme vei. Hvis du går gjennom butikken må du gå gjennom tollen igjen.»

I stedet for en offentlig korridor direkte til gatene, må jeg gå gjennom en butikk fylt av leker, parfyme, sjokoladeesker og flasker med gin. Flyplassen som før var en stor åpen hall, har etter «moderniseringen» blitt splittet opp i tre deler med sikkerhetskontroll mellom hver del. (…)