Pengene bestemmer

Amerikanske nyhetsmedier har blitt svært mangfoldige de siste årene, i både sjangre og formater. Men en desperat jakt på inntekter truer med å skape en ekstrem ensretting.

For et halvt århundre siden hudflettet president Richard Nixon «mediene» som om de var en homogen størrelse. I en tid hvor noen få riksdekkende tv-kanaler, magasiner og aviser dominerte mediebildet, hadde han kanskje et poeng. Men siden århundreskiftet har medielandskapet blitt langt mer mangfoldig, både i sjanger og format.

I dag kan vi skille mellom minst tre typer nyhetsmedier. For det første har vi nyhets- og underholdningsmassemediene med veletablerte nettaviser som BuzzFeed og Huffington Post samt de store riksdekkende tv-kanalene (CBS, ABC, NBC, CNN) og deres lokale varianter. Så har vi de politisk fargede mediene med konservative Fox, progressive MSNBC, konservative radiokanaler, samt blogger og politiske satireprogrammer som The Daily Show og Last Week Tonight with John Oliver. Den tredje typen er kvalitetsmediene med aviser som New York Times, Wall Street Journal og Politico, riksdekkende magasiner som Time og The Atlantic, samt de store regionsavisene. I tillegg kommer små, men dynamiske offentlige medier og nonprofit-medier som utgjør en motvekt til det markedsbaserte systemet. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Forrige sak

Metafysiske floder

Neste sak

Masseutdannelse

Andre saker om USA

Klassismens problem

På de amerikanske universitetene blir det stadig vanligere å analysere samfunnet ut

0 kr 0