/

E-handelens trojanske hest

USA og EU presser på for WTO-forhandlinger om «elektronisk handel» for å få anerkjent persondata som en vare på lik linje med alle andre.

På Verdens økonomiske forum i Davos 25. januar i år signerte 76 land en felles erklæring om at de vil «innlede WTO-forhandlinger om handelsrelaterte aspekter ved elektronisk handel». Allerede i desember 2017 hadde 70 av disse landene erklært det samme på ministerkonferansen til Verdens handelsorganisasjon (WTO) i Buenos Aires. Blant landene som signerte erklæringen var stormakter som USA, Japan, EU, Russland og Kina. Men fraværet til et stort land som India var påfallende, i likhet med nesten hele det afrikanske kontinentet. Det viser tydelig at man langt fra er enige på dette området.

«Elektronisk handel, eller digital handel, er det nyeste og mest vidtfavnende av det 21. århundrets ‘nye spørsmål’ i internasjonale handelsforhandlinger», forklarer professor Jane Kelsey fra Universitetet i Auckland. «De ’disiplinene’ som nå utarbeides går langt utover ethvert legitimt begrep om handel. De søker å innføre globale regler for styringen av det digitale feltet – det er kanskje, sammen med klimaendringene, det mest komplekse, mangefasetterte og dermed mest kontroversielle spørsmålet statene og samfunnene står overfor i dette århundret.»
(…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Avviklingen av et samfunn

Neste sak

Frihandel med kanon

Mer Internett

Ukuelige Assange

Med publiseringen av millioner av hemmelige dokumenter har Julian Assange gjort jobben man forventer av journalistene. Er det derfor disse nå synes å ha forlatt ham når han trenger deres støtte som mest?

Hvorfor Facebook ikke bygger bibliotek

Mark Zuckerberg hevder Facebooks mål er å bryte ned sosiale barrierer og styrke fellesskap. På sitt eget hjemsted i San Franciscos Bay Area gjør selskapet alt annet enn å redde sosiale møteplasser.

Automatisert sensur

Googles nye algoritme baserer seg på at de store mediene er troverdige mens de alternative er mistenkelige. Dermed forsvinner mye av den beste, mest presise og uavhengige journalistikken fra Google-søkene.

Massenes visdom eller ekspertisens endelikt?

Nylig ble Store norske leksikon fritt tilgjengelig på nett, og ikke nok med det: Det tradisjonsrike leksikonet skal også kunne redigeres av brukerne. Inspirasjonen kommer fra det åpne, brukerstyrte nettleksikonet Wikipedia, som er selve symbolet på nettets frie kunnskapsproduksjon og -deling.

0 kr 0