Toppmøtet om «en ny global finanspakt» i Paris 22. og 23. juni viste gapet mellom de rike landene og landene i det globale sør. Mens sistnevnte har enorme behov for finansiering for å håndtere en klimakrise som rammer dem hardt, og som de ikke er ansvarlige for, nøyer førstnevnte seg med vage løfter. Landene i sør krevde nok en gang en reform av det USA-dominerte internasjonale finanssystemet og nye instrumenter som kan gi finansiering til en grønn omstilling. Men et gammelt finansinstrument har også blitt trukket fram, de spesielle trekkrettighetene (special drawing rights, SDR) til Det internasjonale pengefondet (IMF).
Instrumentet har dukket stadig oftere opp i offisielle taler den siste tiden. 20. januar foreslo lederen for avdeling for makroøkonomi og styring i FNs økonomiske kommisjon for Afrika, Adam Elhiraika, å bruke det for å løse de sosiale og økonomiske ettervirkningene av koronapandemien i Afrika. Han føyer seg inn i rekken av eksperter som har foreslått å bruke dette finansinstrumentet på lignende vis, fra Joseph Stiglitz, tidligere sjeføkonom i Verdensbanken og mottaker av Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel i 2001, til Mark Weisbrot fra Center for Policy and Economic Research (CEPR). Har de rett i at løsningen på dagens økonomiske problemer allerede finnes rett foran øynene våre?
(…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
