Så var turen kommet til Iran. Etter Gaza, Vestbredden, Libanon, Syria og Jemen. Snart finnes det knapt noe land eller territorium i Midtøsten Israel ikke har bombet i år. Israel begrunnet som vanlig sitt nye angrep med «retten til selvforsvar». Og som vanlig stemmer vestlige ledere i. «Israel har rett til å forsvare seg. Vi gjentar vår støtte til Israels sikkerhet», utbasunerte statslederne i G7 17. juni.1Canada, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Storbritannia og USA. Felles erklæring av 17. juni.
Men fakta levner ingen tvil. Det var Israel som ensidig og uten forvarsel gikk til angrep 13. juni – også mot boligområder, med mange sivile ofre. Med grønt lys fra USA, som var i forhandlinger med Iran. «Å tillate Israels statsminister Benjamin Netanyahu å angripe Iran, samtidig som amerikanske utsendinger forhandlet med Teheran, gjør den amerikanske presidenten like upålitelig som Al Capone eller Joaquín ‘El Chapo’ Guzmán», konkluderte journalisten David Hearst.2David Hearst, «By allowing Israel to bomb Iran, Trump is pushing Tehran to go nuclear», Middle East Eye, 15. juni 2025.
Israel hevdet å handle preventivt mot et «nært forestående» angrep som bare kunne forhindres med makt. Men «det finnes simpelthen ingen troverdig måte å argumentere for at Iran var i ferd med å angripe Israel med en atombombe som landet ikke engang har», fastslår juristen Marko Milanović.3Marko Milanović, «Is Israel’s use of force against Iran justified by self-defence?», Blog of the European Journal of International Law, 13. juni 2025. Før angrepet hadde Israel mange diplomatiske og juridiske alternativer. Som en siste utvei kunne landet ha bedt FNs sikkerhetsråd om tillatelse til å bruke makt. Folkerettslig var derfor angrepet 13. juni en aggresjon.
Det samme var den amerikanske bombingen mot tre iranske atomanlegg 21. juni. I snart tretti år har Netanyahu forsøkt å få USA til å gå til krig mot Iran. Han fikk endelig ønsket sitt oppfylt av en president som gikk til valg mot «endeløse kriger», og som tre dager før det ulovlige angrepet klaget over at han ikke hadde fått Nobels fredspris. I Midtøsten er spørsmålet om hva USA vil, stadig mer knyttet til spørsmålet om hvor langt Israel vil gå. «Gud velsigne Midtøsten, Gud velsigne Israel, og Gud velsigne USA», avsluttet Trump da han kunngjorde den amerikanske operasjonen, før han annonserte en våpenhvile ikke lenge etter.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
EUs atferd er ikke særlig bedre: Unionen fungerer i praksis som håndlanger for en mafiøs supermakt, som selv forsvarer en kolonialistisk stat. Ikke bare har europeiske ledere vist seg ute av stand til å fordømme det åpenbare bruddet på folkeretten, som de hevder å forsvare andre steder. Tysklands forbundskansler forsvarte til og med folkerettsbruddet med at Israel (og dermed USA) gjorde «den skitne jobben» for hele menneskeheten med sitt angrep på Iran.
For litt over tjue år siden ble Frankrike applaudert i store deler av verden, da landet – sammen med blant andre Tyskland, Belgia, Hellas og Luxembourg – gikk imot den ulovlige «forkjøpskrigen» USA innledet mot Irak med et oppkonstruert påskudd. Med Emmanuel Macron er denne uavhengige stemmen i ferd med å stilne. Frankrike følger lydig de to autoritære landene som har bestemt seg for å påtvinge hele Midtøsten sin vilje. Og å knuse alle som står i veien, med hungersnød og bomber.
- 1Canada, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Storbritannia og USA. Felles erklæring av 17. juni.
- 2David Hearst, «By allowing Israel to bomb Iran, Trump is pushing Tehran to go nuclear», Middle East Eye, 15. juni 2025.
- 3Marko Milanović, «Is Israel’s use of force against Iran justified by self-defence?», Blog of the European Journal of International Law, 13. juni 2025.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal