Kriminalitetens sekundære goder

Rivaliserende karteller er god tv-underholdning og hendige politiske fiender. I Frankrike, som mange andre steder, legitimerer myten om «narkotrusselen» en ekspanderende sikkerhetsmani.

november 2025
Den politiske konkurransen om hvem som er «tøffest» mot de kriminelle, har ført til overfylte fengsler i Frankrike, uten noen merkbar nedgang i kriminaliteten. Her fra et fengsel i Aix-en-Provence, 14. mars 2022. Foto: Obatala Photography / Shutterstock.

Ikke bare er kriminalitet normalt, det er også lett å vise at den er nyttig til mangt, påpekte Karl Marx på 1860-tallet. I en tid der narkohandel tilsynelatende har blitt et av våre fremste samfunnsproblemer, er det verdt å dvele litt ved Marx’ påstand. Imot datidens kriminologiske tenkning, som ofte så kriminalitet som en sosial eller mental sykdom, mente Marx at det var en integrert del av det kollektive livet.

Noen år senere utforsket sosiologiens far Émile Durkheim denne ideen mer systematisk og viste at å kategorisere visse handlinger eller atferder som «kriminalitet», er en måte å sette moralske grenser for et samfunn på ved å skille et flertall av «ærlige mennesker» fra et mindretall av «kriminelle». (…)

Denne saken er forbeholdt våre abonnenter. Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal