Irsk gjenforening i horisonten

«Englands problem er Irlands mulighet», sa den irske nasjonalisten Daniel O’Connell på begynnelsen av 1800-tallet. Nå har konsekvensene av brexit gjort nordirene mer positive til irsk gjenforening.

Belfast, 15. januar 2024. Byen er kjent for sine politiske veggmalerier. Foto: Ba Peuceta, Shutterstock.

I profil ser Cave Hill nord for Belfast ut som ansiktet til en sovende kjempe. Åsen skal ha inspirert Jonathan Swift til å skrive Gullivers reiser (1726). «Kjempen» kan ses fra naturreservatet Waterworks, hvor bare svaner og storker oppholdt seg under «The Troubles» (1968–1998). «Det var altfor farlig», forteller John Finucane fra Sinn Féin, som representerer Belfast Nord i det britiske parlamentet. «Du risikerte å bli drept der. Nå er det fullt av turgåere og joggere, både katolikker og protestanter.»

På kvelden 12. februar 1989 spiste familien Finucane middag i hjemmet sitt nær Waterworks da paramilitære lojalister stormet inn og pepret Patrick Finucane full av kuler foran øynene på kona og deres tre barn, blant dem åtteårige John. Motivet for drapet var at Finucane var advokat for medlemmer av den paramilitære bevegelsen Den irske republikanske hæren (IRA). Tre offentlige granskninger i 2003 slo fast at det fantes koblinger mellom gjerningsmennene og Royal Ulster Constabulary (RUC), politiet i Nord-Irland, som senere ble erstattet av Police Service of Northern Ireland (PSNI). (…)

Denne saken er forbeholdt våre abonnenter. Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Fornyes til 199,- per kvartal