En irakisk kvinne deltar i demonstrasjonene mot myndighetene og mot USAs og Irans sterke innflytelse, på Tahrir-plassen i Bagdad 10. januar. Protestene fra både sunni– og sjiamuslimer i landet vil sannsynligvis bli stående som en avgjørende hendelse for Iraks framtid. FOTO: AHMAD AL-RUBAYE, AFP / NTB SCANPIX.

Iransk og amerikansk sverddans i Irak

I flere tiår har USA og Iran i praksis samarbeidet i Irak. Lite tyder på at eskaleringen de siste månedene vil endre på det, med mindre irakerne selv får bestemme og kaster ut begge.

Koreografert sverdkamp, både i moderne variant med lyssabel og i den tradisjonelle arabiske varianten i Persiabukta, krever god koordinasjon mellom sverdkjempene. I den offentlige opinionen i de arabiske landene mener mange at det samme gjelder for det konfliktfulle forholdet mellom USA og Iran i Irak. De mer konspiratorisk anlagte er overbevist om at de to landene har en hemmelig overenskomst, mens de mer realistiske mener det dreier seg om en konflikt begge er tjent med å holde i live.

For USA sørger konflikten for at de amerikanske protektoratene i regionen er lydige og fortsetter å kjøpe våpen for milliarder av dollar. Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater var verdens nest og tredje største våpenimportører mellom 2013 og 2017, og USAs største og tredje største våpenkjøpere i 2018. Samme år hadde Saudi-Arabia verdens tredje største militærutgifter, etter USA og Kina, ifølge Stockholm International Peace Research Institute (Sipri). I Teheran styrker spenningene den harde fløyen i regimet der ryggraden er Revolusjonsgardens militærøkonomiske kompleks. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Forrige sak

Vitenskap for de fattige

Neste sak

Elementer til opvågning

Andre saker om Iran

Default thumbnail

På krigsstien

I valgkampen gikk Donald Trump imot regimeendringspolitikken, det vil si amerikanske angrepskriger.

0 kr 0