Forvandlinger har alltid funnet sted. Vår tids kameraer og datateknologi gjør at vi kan gjenskape historiske tablåer. Plutselig ser vi Caesar på vei til Pompeius-teateret, livaktig som aldri før. Kort sagt har moderne teknologi forvandlet forvandlingene selv. Men selve ideen om forvandlinger, den er eldgammel. Metamorfoser av Ovid (43 f.Kr.–17/18 e.Kr.) er den mest berømte dikteriske behandlingen av temaet.
Metamorfoser er et uhyre komplekst verk. De fleste i vår tid vil nok få vel så mye ut av å lese oversettelser av Homers episke dikt Iliaden og Odysseen. De er på sett og vis enklere, og taler derfor mer direkte til oss over årtusenene. De greske tragediene er på sin side kanskje mer kryptiske, men har til gjengjeld færre litterære ornamenter. De skjærer mytene ned til beinet. Ovid gjør ikke nødvendigvis så sterkt inntrykk på de som leser ham i dag.
På samme tid er Ovid kanskje den mest moderne forfatteren fra antikken. Han brukte den gresk-romerske mytekretsen for sine egne formål, fritt og eklektisk, og serverte lett kamuflerte allusjoner, subtile hentydninger og syrlige stikk. Med sin allsidighet, sin ironi og sine metapoetiske innslag kan han minne om forfatterne i vår samtid. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
