Positiv diskriminering

I USA snakker vi ikke så mye om rettferdighet for minoriteter lengre. Vi snakker om «mangfold». Mangfoldspolitikken har en tendens til å gjøre raseforskjellene viktigere enn de kanskje er.

juni 2007

I november 2006 stemte velgerne i den amerikanske delstaten Michigan for å forby rasekvotering ved offentlige instanser. Forbudet omfattet også positiv diskriminering (affirmative action) ved det prestisjetunge Universitetet i Michigan. I praksis omgjorde velgerne en populær rettslig kjennelse av USAs høyesterett fra 2003. I rettsaken Grutter mot Bollinger kom de frem til at jussfakultetet ved universitetet i Michigan kunne gi prioritet til svarte og latinamerikanske søkere, fordi de bidro til et økt mangfold i studentmassen med hensyn til raseforhold. 58 prosent av velgerne i Michigan overstyrte senere flertallet på fem høyesterettsdommere fra Washington, dermed ble det slutt på rasekvotering i Michigan.

Selv om universitetene i de fleste andre delstatene står fritt til å operere med rasekvotering, og positiv diskriminering ved ansettelser og andre sammenhenger fremdeles eksisterer, er det ikke til å stikke under en stol at denne demokratiske nedkjempelsen av en grunnlovsfestet beslutning er et dramatisk vendepunkt og et kraftig slag mot mulighetene som tilbys etniske minoriteter. Samtidig er det likevel usannsynlig at velgernes beslutning vil ha stor betydning for beboerne i Detroits svarte urbane gettoer, som er blant de fattigste og mest bedrøvelige i hele landet. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal