Lanseringsartisten

Hvor godt man liker filmen om Apple-mannen Steve Jobs, er som så ofte et spørsmål om filmvaner, men i vel så høy grad om hvor høyt man setter hovedrollen og produktene hans, og dernest i hvilken grad filmen gir form til tenkningen bak produktene.

Ved kun å titulere filmen om Apple-gründer Steve Jobs med mannens etternavn, inviterer den til slappe ordspill om alle jobber som ble skapt i selskapet, stillinger som fort kunne organiseres bort, gå tapt og kanskje gjenvinnes senere, som i hovedpersonens tilfelle. En film om Apple, altså, i den grad den historien kan fortelles uten fokus på Føreren. Når den nå har hans og ikke selskapets navn, så er det innlysende nok mannen bak som skal fokuseres. Entreprenøren, innovatøren, gründeren og salgsmannen Steve Jobs. Har vi ham nå? Får vi en smak av hva som fikk ham til å tikke, som de sier? Og, for å holde oss til kriterier som sjangeren tilsier: Kommer vi nær personen Steve Jobs? I den grad vi gjør det: Er det i så fall bryet verdt? Håp om svar på slike spørsmål burde få verden til å stå like stille som rett før lanseringen av det siste iProduktet.

(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Default thumbnail
Forrige sak

De dødes kjærlighet

Default thumbnail
Neste sak

Underernært afghansk helsevesen

Andre saker om Film

Vi, de forsømte

Mafiaens virksomhet er en altfor velkjent fortelling. Den formelpregede dramatikken står alltid

0 kr 0