Mannen og hans rom

Samarbeidet mellom Bret Easton Ellis og Paul Schrader er en fryd for øyet. Men The Canyons ligner tidvis en parodi på dem begge. Schraders karriere har langt mer å by på.

The CanyonsThe Canyons har møtt solid motbør i USA, og ble nylig sluppet på dvd. Paul Schrader med manus av Bret Easton Ellis var litt uventet. Hva har de felles? Korrumperte mennesker i gilde omgivelser melder seg umiddelbart, søtladen sleaze og en dash glamour, glitterbyen LA «og dens mørke bakside». Det er kanskje naivt å vente mer. Via en løfterik montasje av nedlagte kinoer, nedstøvede kinosaler og utbombede maskinistrom signaliseres en elegi over film- og kinokulturens forfall.

Dette er store sko å fylle for menasjeriet Bret Easton Ellis har skrevet fram: unge voksne i periferien av filmbransjen, i fri omgang med sex og rusmidler. En er rik filmprodusent, en annen er arbeidsløs skuespiller som har fått en rolle av førstnevnte. Han har hatt et forhold til produsentens kjæreste. Hun har en finger med i spillet om hans nye filmrolle. Verken produsenten eller skuespillerens kjæreste (for øvrig produsentens sekretær) kjenner til dette. Ytelser og motytelser, løgn på løgn, og flere blir det, uten at dramatikken helt når den tunge patos som lydbildet og Schraders som alltid suggererende bilder insisterer på. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Forrige sak

Balkan som roten til alt ondt i Europa

Neste sak

Det kritiske liv

Andre saker om Film

Vi, de forsømte

Mafiaens virksomhet er en altfor velkjent fortelling. Den formelpregede dramatikken står alltid

0 kr 0