Deng i beste sendetid

For kinesere flest er Deng Xiaoping kommunist­lederen som åpnet landet for velstand og kapitalisme. Dette bildet gjør landets ledere alt for å holde fast på. Det siste er en overraskende populær tv-serie.

Innerst i et lite hus masserer en far ryggen til sin lamme sønn. Ømme blikk, bluferdig stillhet: Den kommende kinesiske lederen Deng Xiaoping passer på sønnen Pufang. Under kulturrevolusjonen åtte år tidligere kastet rødegardister Pufang ut av tredje etasje på universitetet i Beijing. Slik begynner tv-serien.

Hver uke fra 8. august til 8. september sendte statskanalen CCTV-1 daglig to episoder på 45 minutter. Serien tar for seg «den lille styrmannens» liv og levnet fra 1976 til 1984 (altså før studentprotestene på Den himmelske freds plass ble brutalt slått ned i 1989). Tv-serien sammenfaller med feiringen av at det er 110 år siden fødselen til lederen som åpnet Kina mot verden etter 1979.

Storsatsningen Deng Xiaoping ved historiens korsvei viser den kinesiske lederens liv og levnet.

Første episode skildrer Dengs daglige rutiner på Mao Zedongs dødsdag 9. september 1976. Han er omgitt av familien sin og sitter fremdeles i husarrest. Kulturrevolusjonen er ennå ikke offisielt over: Noen bebrillede menn – forfulgte intellektuelle – vasker fremdeles de offentlige toalettene til hutongen hans i Beijing. Revolusjonens slagord dekker fortsatt Fredsmuren i bydelen Xidan vest for Den forbudte by. Militæret arresterer «firerbanden»1 for å «unngå kaos», som en offiser sier. Dengs kone gråter når hun hører det, mens ektemannen for ørtende gang tenner en sigarett og klemmer barna. Nå er de frie. Deng vil ikke lenger forfølges og kan drømme om en ny skjebne.


Bak lukkede dører

Bak serien ligger fem år med forberedelser, 112 dager med filming, sju måneder med klipping og 120 millioner yuan (133 millioner kroner). Serien heter Deng Xiaoping ved historiens korsvei og konkurrerer om midler med mer lettsindige serier som Legenden om Zhen Huan og Den fantastiske detektiven Di Renjie. To prominente partimedlemmer har vært konsulenter: Leng Rong, medlem av sentralkomiteen til Det kinesiske kommunistpartiet (KKP), og Wang Dongming, partisjefen i Dengs fødeby.

Serien er spilt inn på ti tusen dvd-er og delt ut til lokale kommunistledere «for å få råd», ifølge Folkets Dagblad. Den hadde førpremiere i Folkets Store Hall, og det ble satt opp visninger for skolene i Sichuan, hovedpersonens hjemtrakter. Nærhet synes å være nøkkelordet for produsentene. Deng var bondesønn og skuespilleren som spiller ham snakker med tydelig sichuansk dialekt. Når Kommunistpartiet igjen begynner å gi ham ansvar fra 1977, først og fremst innen forskning og utdannelse, inviterer han laboratorieassistenter til Beijings fineste hotell. Han stryker dem over hendene og snakker mykt til dem. Deng viser seg raskt som en omtenksom reformist.

Serien viser også en pragmatisk leder, besatt av tanken på å bygge opp et land som er på felgen etter tiår med revolusjonær vold. Hans berømte sitat – «Praksis er det eneste sannhetskriteriet» – ser ut til å ha blitt tolket bokstavelig av regissøren. Når en episode konsentrerer seg om myndighetenes beslutninger, tar den neste episoden for seg implementeringen på bakken. Etter kunngjøringen i 1978 om at universitetene skal gjenåpnes og at alle vil kunne ta opptakseksamen, tar serien en lang avstikker til gårdene en hel generasjon unge byfolk ble deportert til fram til slutten av 70-tallet.

Det finnes ikke offisielle seertall, men serien ser ut til å ha funnet sitt publikum. «I Kina er politikken noe folk bare ser fra utsiden. Her tas seerne med på en mengde møter bak lukkede dører. Serien viser oss at myndighetenes beslutninger er kompliserte, at det ikke er én mann som bestemmer alt, slik de har fått oss til å tro så lenge,» forteller den trofaste seeren Ding Ding (34) i Beijing. I likhet med mange andre kinesere, laster hun episodene ned fra internett.


Grå himmel over Beijing

Kina sørger over sin revolusjonære fortid, men setter kursen mot kapitalisme med Deng. Serien viser ham sende ut tre tusen tjenestemenn for å besøke fabrikker, gruver, havner, universiteter og forskningsinstitutter i utlandet.

Under et offisielt besøk i Japan sier Deng sin mening til en uredd japansk journalist på spørsmål om de omstridte øyene Senkaku/Diaoyu. «Det er best å legge til side dette spørsmålet i minst ti år. De neste generasjonene vil finne en løsning.» En støtteerklæring fra serien til dagens leder Xi Jinping som har satt spørsmålet i sentrum for sin utenrikspolitikk og propaganda innenriks.

Serien fungerer som en slags overleveringsseremoni, hvor tv-fakkelen overrekkes fra gårsdagens visjonære leder til dagens leder. «Seerne vil få se at Jinping har samme pliktfølelse som Deng Xiaoping,» skrev Folkets Dagblad 13. august. En uke senere hyllet Jingping Deng i Folkets Store Hall – ordet «storhet» ble brukt 23 ganger – før han sa: «Vi vil fortsette på reformenes og åpenhetens vei uten å nøle.»

En ingrediens i serien har verken skuespillerne eller kommunistpartiet kunnet gjøre noe med: den grå himmelen over Beijing. Smogen fra 2010-tallet, et resultat av den raske industrialiseringen, henger tungt over nesten hver episode.

Oversatt av I.A.E.

Jordan Pouille er journalist.