Panama uten panamanere

Panama har systematisk prioritert utenlandsk kapital og internasjonal handel over sine egne innbyggere. Resultatet er rekordhøy vekst, gentrifisering og økende fattigdom.

«Vi opplever en slags gullalder her i Panama,» sier Roberto Roy med et selvsikkert glis. Forværelset til kanalministerens kontor er dekorert med bilder av lastebåter og malerier av arbeidet med å grave ut kanalen som pågikk fra 1880 til 1914. Etter Juan Carlos Varelas seier i presidentvalget i mai i fjor, vet Roy at han vil beholde stillingen sin. Han legger ut i detalj om landets utsikter mens han viser slides. «Aldri har veksten vært så sterk. I 1996 passerte 235 000 konteinere gjennom kanalen, i 2010 6,5 millioner. Med utvidelsen som er underveis anslår vi en gjennomstrømning på 12,4 millioner kontainere i 2020.»

Panamas hovedstad ligger fortøyd ved Stillehavet. Her bor en million av landets 3,8 millioner innbyggere. All byggeaktiviteten tyder på at hovedstaden tjener godt på verdensøkonomiens forflytning mot Stillehavs-Asia. «Vi har drevet med logistikk i fem hundre år,» avslutter Roy. «Årsaken til det er vårt geografiske privilegium.» (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Forrige sak

Vår strategi

Neste sak

Kinas globale valutaambisjoner

0 kr 0