Panama uten panamanere

Panama har systematisk prioritert utenlandsk kapital og internasjonal handel over sine egne innbyggere. Resultatet er rekordhøy vekst, gentrifisering og økende fattigdom.

«Vi opplever en slags gullalder her i Panama,» sier Roberto Roy med et selvsikkert glis. Forværelset til kanalministerens kontor er dekorert med bilder av lastebåter og malerier av arbeidet med å grave ut kanalen som pågikk fra 1880 til 1914. Etter Juan Carlos Varelas seier i presidentvalget i mai i fjor, vet Roy at han vil beholde stillingen sin. Han legger ut i detalj om landets utsikter mens han viser slides. «Aldri har veksten vært så sterk. I 1996 passerte 235 000 konteinere gjennom kanalen, i 2010 6,5 millioner. Med utvidelsen som er underveis anslår vi en gjennomstrømning på 12,4 millioner kontainere i 2020.»

Panamas hovedstad ligger fortøyd ved Stillehavet. Her bor en million av landets 3,8 millioner innbyggere. All byggeaktiviteten tyder på at hovedstaden tjener godt på verdensøkonomiens forflytning mot Stillehavs-Asia. «Vi har drevet med logistikk i fem hundre år,» avslutter Roy. «Årsaken til det er vårt geografiske privilegium.» (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang
Forrige sak

Vår strategi

Neste sak

Kinas globale valutaambisjoner

Andre saker om Panama

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.