Det var en gang en terrier

Våre kjæledyr kan stimulere så mangt. Når matmor heter Laurie Anderson, bør det ikke overraske noen at observasjoner og refleksjoner munner ut i en film om hunden og verden rundt den.

Det var en gang en terrier som het Lolabelle, og matmor var ingen ringere enn den anerkjente pop- og performanceartisten Laurie Anderson. Hun ble glad i den, mer enn hun hadde ventet, og såpass fascinert at hun laget filmen Heart of a Dog som et slags epitaf til dette forunderlige firbeinte vesen.

Publikum som kjenner til Anderson fra før blir neppe sjokkert av at filmen består av blandede uttrykksformer, som animasjonssekvenser, gamle foto og smalfilmopptak, samt noen dramatiserte scener. Og litt sang og musikk. Uforberedte sjeler vil kanskje forundres over vekslingen, men neppe frastøtes av den. Til det er Anderson tross alt en litt for rutinert, om enn vilter, forteller. Venter man derimot en striks, kronologisk fortelling med en tindrende konklusjon til sist, så vil nok Andersons ymse assosiasjoner og tankesprang være forvirrende. Så hva i hunden er dette for slags film? Er sjangerspillet en pretensiøs bastard, kanskje, kun egnet til å behage menigheten? En som selv sogner til denne menigheten kan neppe gi noe overbevisende svar på det spørsmålet, men det er verd et forsøk. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Mer opportunist enn sandinist

Neste sak

Snubler inn i storkrig

Mer Film

Polarisering på russisk

Emosjonelle tirader eller rasjonelle argumenter? Statspropaganda eller offentlig opplysning? Det blir stadig flere politiske debattprogrammer på

Urkonflikten oppdatert

Tapsfornemmelser, sjalusi og lengsler er reaksjoner vi neppe vokser fra med det første. Av den grunn

Il Maestro

En gang presset folk seg oppspilt sammen i kinosalene for å se den siste filmen til

0 kr 0