Det var en gang en terrier som het Lolabelle, og matmor var ingen ringere enn den anerkjente pop- og performanceartisten Laurie Anderson. Hun ble glad i den, mer enn hun hadde ventet, og såpass fascinert at hun laget filmen Heart of a Dog som et slags epitaf til dette forunderlige firbeinte vesen.
Publikum som kjenner til Anderson fra før blir neppe sjokkert av at filmen består av blandede uttrykksformer, som animasjonssekvenser, gamle foto og smalfilmopptak, samt noen dramatiserte scener. Og litt sang og musikk. Uforberedte sjeler vil kanskje forundres over vekslingen, men neppe frastøtes av den. Til det er Anderson tross alt en litt for rutinert, om enn vilter, forteller. Venter man derimot en striks, kronologisk fortelling med en tindrende konklusjon til sist, så vil nok Andersons ymse assosiasjoner og tankesprang være forvirrende. Så hva i hunden er dette for slags film? Er sjangerspillet en pretensiøs bastard, kanskje, kun egnet til å behage menigheten? En som selv sogner til denne menigheten kan neppe gi noe overbevisende svar på det spørsmålet, men det er verd et forsøk. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
