Zeitgeist og maskespill

Min pappa Toni Erdmann er en boblende morsom film med sterke surrealistiske spor og et verdifullt forsvar for fantasiens pregning av tidsånde

Tyske Maren Ades Toni Erdmann handler om en far og hans datter, derfor er den norske tittelen blitt Min pappa Toni Erdmann. En «jordmann», og altså ikke en marsmann, like fullt en underlig skrue. Filmen vakte oppsikt på Cannes-festivalen i mai, der den ble tildelt kritikerprisen FIPRESCI, og er blitt en stor suksess alle steder den er vist. Den er blitt hyllet som en forviklingskomedie på høyt nivå. Det er en dristig og oppfinnsom alter ego- og dobbeltgjengerfortelling som revitaliserer seg flere ganger.

Toni Erdmann er regissør og manusforfatter Ades (f. 1976) tredje helaftens spillefilm. Der Wald vor lauter Bäumen («Skogen for bare trær», 2003) ble første gang vist på Tromsø-festivalen, og fikk i 2005 juryens spesialpris på Sundance-festivalen. Oppfølgeren Alle andre, en skildring av et ungt pars problemer på middelhavsferie, stakk av med to sølvbjørner i Berlin i 2009. Ade har tidligere primært blitt assosiert med Bergman og andre dypt seriøse regissører, men med Toni Erdmann, hennes første komedie, er det mer på sin plass å nevne Buñuel og Woody Allen av en bedre årgang. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Anarkismens alternativ

Neste sak

Småborgerlig aktualitetsteater

Mer Film

Den enlige mor og huset

Herself er en sympatisk beretning om en enlig mors kamp, funderet i en virkelig boligkrise i samtidens Dublin, hvor hen ved ti tusind mennesker kæmper med at finde en varig bolig.

Usjarmerende diskresjon

Noen har filmet noe og sendt det videre. Overgrepet blir ikke spesifisert som en voldtekt. Likevel er det åpenbart rape revenge-motivet som driver Emerald Fennells debutfilm, der subsjangeren har fått en tidsmessig oppgradering av struktur og miljø.

Blikket rettet mod mennesket

Er man nysgerrig på mennesket i al sin mærkværdige mangfoldighed, er dokumentarfestivalen HUMAN i Oslo et godt sted at opholde sig.

Bakenfor pandemien

The Covid Diaries, videodagbøkene til fem unge mennesker i New York, kan sies å være en bagatell, men ikke desto mindre en sympatisk sådan.

0 kr 0