Julieta (Adriana Ugarte) har ett av to skjebnesvangre møter på et nattog. Foto: Another World Entertainment.

Kvinne over randen og tilbake

Etter halvfloppen Amorøse passasjer vender Pedro Almodóvar tilbake til formen han kjenner best: en innfølende skildring av en middelaldrende kvinne med en dramatisk forhistorie.

I Julieta, som i så mange av Pedro Almodóvars filmer, kaster betydningsfulle hendelser i fortiden skygger inn i vår tid. I filmens nåtidige rammefortelling opplever tittelrollen Julieta (Emma Suárez) at tenåringsdatteren drar til et alternativt samfunn i fjellheimen, og deretter forlater henne for godt. Med fare for å røpe for mye av filmens første halvdel bør det nevnes at den yngre Julieta (Adriana Ugarte) har et par traumatiserende opplevelser av andres død, den tyngste er at mannen omkommer i uvær på havet, og det rett etter at de har kranglet. Hun plages av en kanskje uforholdsmessig, men ikke mindre forståelig skyldfølelse, og gjennomgår en tidvis lammende depresjon, noe som til en viss grad kan rettferdiggjøre datterens behov for «å realisere seg selv».

Tilårskomne mannlige filmentusiaster vil nok huske Emma Suárez ganske godt, i Julio Medems Det røde ekornet fra 1993. Hun har knapt vært å se i noen filmer her i landet siden samme Medems Kjærlighetens engler i 1996, så for mange vil det nok bli litt som et vemodig facebook-sjokk å konstatere at – rart med det – hun har blitt like mye eldre som oss andre underveis. Akk, ja, det er en stund siden, et faktum som ikke blir mindre påfallende med minnet om hvor spennende spansk film var den gangen. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Forrige sak

Kvinnehistorie i tidsklemmen

Neste sak

Verden slik Trump ser den

Andre saker om Film

Vi, de forsømte

Mafiaens virksomhet er en altfor velkjent fortelling. Den formelpregede dramatikken står alltid

0 kr 0