Når science fiction krasjer med virkeligheten

Science fiction ble lenge sett som en pubertal sjanger, men hylles i dag for sin vilje til å brette ut samtidens muligheter og se inn i framtiden. Men hva kan sjangeren foregripe når vitenskapen og teknologien synes å ha tatt den igjen?

Flyvende biler er kanskje ikke en realitet, men biorekonstruksjonen i Det femte element er i dag blitt en selvfølgelighet som bare venter på å bli realisert, skriver Catherine Dufour.

Å definere science fiction (SF) er ikke lett. En av sjangerens mestre, Isaac Asimov, forsøkte seg med «en gren av litteraturen som tar opp menneskers reaksjoner på vitenskapelige og teknologiske endringer.» Science fiction er en eldgammel sjanger, en kime finnes allerede i eposet Gilgamesj fra det 18. århundret f.Kr., men den fikk først en større utbredelse på begynnelsen av 1800-tallet, i kjølvannet av tidens raske teknologiske utvikling.

Sjangeren kan deles i en mer fantasy-aktig gren og en annen som forsøker å forestille seg vår nære framtid, hvor den siste avarten kaller seg cyberpunk. Førstnevnte – fra space opera som Frank Herberts Dune til postapokalyptiske fortellinger som franske Alain Damasios La Horde du Contrevent (2004) eller Cormac McCarthys The Road (2006) – «kan ofte beskrives som ’et annet sted og en annen tid’ (utforskning av verdensrommet, en fjern framtid),» sier SF-entusiasten René-Marc Dolhen. Derimot «vil cyberpunk snakke om dagens verden, dens vold og gryende teknologier». Fantasy-SF fjerner oss langt fra oss selv og den verden vi bor i, og har fortsatt en lys framtid foran seg. Men hvordan står det til med alteregoet som iscenesetter vår nære framtid? (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

0 kr 0