Når science fiction krasjer med virkeligheten

Science fiction ble lenge sett som en pubertal sjanger, men hylles i dag for sin vilje til å brette ut samtidens muligheter og se inn i framtiden. Men hva kan sjangeren foregripe når vitenskapen og teknologien synes å ha tatt den igjen?

Å definere science fiction (SF) er ikke lett. En av sjangerens mestre, Isaac Asimov, forsøkte seg med «en gren av litteraturen som tar opp menneskers reaksjoner på vitenskapelige og teknologiske endringer.» Science fiction er en eldgammel sjanger, en kime finnes allerede i eposet Gilgamesj fra det 18. århundret f.Kr., men den fikk først en større utbredelse på begynnelsen av 1800-tallet, i kjølvannet av tidens raske teknologiske utvikling.

Sjangeren kan deles i en mer fantasy-aktig gren og en annen som forsøker å forestille seg vår nære framtid, hvor den siste avarten kaller seg cyberpunk. Førstnevnte – fra space opera som Frank Herberts Dune til postapokalyptiske fortellinger som franske Alain Damasios La Horde du Contrevent (2004) eller Cormac McCarthys The Road (2006) – «kan ofte beskrives som ’et annet sted og en annen tid’ (utforskning av verdensrommet, en fjern framtid),» sier SF-entusiasten René-Marc Dolhen. Derimot «vil cyberpunk snakke om dagens verden, dens vold og gryende teknologier». Fantasy-SF fjerner oss langt fra oss selv og den verden vi bor i, og har fortsatt en lys framtid foran seg. Men hvordan står det til med alteregoet som iscenesetter vår nære framtid? (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Det tomme sentrum

Neste sak

Ett språk, mange varianter

Mer Litteratur

Fra Don Quijote til Sancho Panza

Få amerikanske presidenter har vekket så mye entusiasme, men i hans memoarer framstår Barack Obamas tid i Det hvite hus mest som en anledning som ikke ble grepet.

Den mytologiske maskine

Mytens tvetydige rolle og indflydelse på kultur og samfund er tema for Furio Jesis hovedværk Germania segreta (1967). Den italienske forfatter så myten som både grusom og farlig, men også et poetisk og politisk erfaringsrum.

En form for indsigt

Den amerikanske digter Louise Glück modtog i fjor nobelprisen i litteratur for en poesi der gennem mytiske temaer og livets cyklus udforsker grundlæggende spørgsmål om tiden, selvet og lykken.

«Elevene må deles inn i små øyer»

Etter over tretti år som lærer, har forfatteren Nathalie Quintane skrevet om det franske skolevesenet i boka Un hamster à l’école, «En hamster på skolen», som vi her trykker et utdrag fra.

Å gape over lerretet

I Å skrive er å be om for mye får leseren følge Gunnar Wærness på veien mellom den visuelle boksiden og den lydlige poesien, og i konstant kamp med det lyriske jeget.

0 kr 0