Tegneserie Fagserier

Mellom vits og viten


Marion Montaigne møter kunnskapsmangel og pseudovitenskap med lekende folkeopplysning. Biografien om astronauten Thomas Pesquet er en av fjorårets mest populære franske tegneserier.
Av

I den globaliserte tegneseriekulturen er tiden gjerne kort fra en serie blir et nasjonalt fenomen til den kommer i internasjonale utgaver. I alle fall om serien tilhører et av tegneseriens kjerneland, som Frankrike. Det gjør Marion Montaigne desto mer spesiell. Hun er svært populær i hjemlandet, hvor hennes siste album om astronauten Thomas Pesquet var en av fjorårets mest solgte bøker. Likevel er hun så godt som ukjent utenfor Frankrike. Det er trolig bare et tidsspørsmål før det endrer seg, for de humoristiske tegneseriene om vitenskap burde ha like bred appell i resten av Europa og USA.

Montaigne fikk i januar publikumsprisen ved Angoulême-festivalen, tegneserienes Cannes, for albumet Dans la combi de Thomas Pesquet («I drakten til Thomas Pesquet»). Hun var også gjenstand for en omfattende utstilling ved årets festival. Siden 2008 har Montaigne spleiset vitser og viten på bloggen Tu mourras moins bête («Du vil dø mindre dum»). Seriene er utgitt i flere bøker med samme tittel som bloggen, og er blitt til en tegnefilmserie på tv-kanalen Arte. 37 år gamle Montaigne er dessuten en profilert serieskaper for franske ELLE.

 

GAG-genomet

Tegneserier om vitenskap – fagserier – har tradisjonelt vært forkortede framstillinger med et pedagogisk siktemål. Montaigne er en pedagog og formidler, men også en satiriker. Seriene utmerker seg som en kommentar til vitenskapelig metode og begrepsbruk. Som ledd i den akademiske iscenesettelsen åpnet utstillingen i Angoulême med en video der Montaigne viser og beskriver arbeidet i sitt studio, eller laboratorium. Gjennom en metode for «eksperimentell forskning», som omfatter alt fra tegneredskaper til idéutvikling, dekoder hun genomet til GAG – altså vitser.

Thomas Pesquet
Dans la combi de Thomas Pesquet, en av fjorårets mest solgte franske bøker, er en sympatisk og underholdende biografi om astronauten Thomas Pesquet.

Montaigne befatter seg primært med realfag og har en særlig interesse for biologi. Seriene kan systematiseres i sju ulike vitenskapelige retninger, slik utstillingen gjorde. Det er den nevnte biologien, altså studiet av levende arter, med eksperimenter som blir den reneste bakteriologiske krigføringen. Montaigne er raus med popkulturelle referanser, særlig fra film – både Angelina Jolie og Batman figurerer i biologiseriene. Zoologi, studiet av dyr, er et annet fagfelt, og Montaigne er innom alt fra ebolavirus og meksikansk kakerlakk til Godzilla.

Et tredje fagfelt er sexologi, studiet av seksualitet fra Scarlett Johansson og Mickey Rourke til Smurfene og John Travolta. Seriene tar opp hvordan seksualdriften kommer til uttrykk hos «store og små skapninger», som hun formulerer det i utstillingen. Montaigne favner hele livsløpet, og behandler også døden med fagfeltet tanatologi. Som hun slår fast i en fotnote til bloggens tittel: «Du vil dø mindre dum, men du vil dø likevel».

Albumet er en snedig studie av kutymene og verdimarkørene til et uformalisert aristokrati.

Det femte fagfeltet er addiktologi, altså studiet av avhengighet enten den er fysisk eller psykisk. Seriene omhandler rusmidler, spill og spiseforstyrrelser, med figurer som Buzz Aldrin, Alien-monstret og Beyoncé. Plutologi er en mindre kjent betegnelse, men betyr altså studiet av rikdom. Seriene analyserer relasjonen mellom gjenstander eller tjenester og menneskelige behov, med blant andre One Direction, Pytagoras og Nicolas Sarkozy.

Sjuende og siste fagfelt er epistemologi, erkjennelsesteori, altså læren om hvordan vi oppnår kunnskap. Dette er Montaignes nøkkelområde, og seriene handler gjennomgående om forholdet til fakta, vitenskapelig metode og refleksjon. Gérard Depardieu belyser temaet, sammen med Albert Einstein og Grey’s Anatomy.

 

Professor Moustache

Et overordnet prosjekt avtegner seg i Montaignes mange serier, nemlig å avmystifisere vitenskapen og utfordre alvoret uten å miste fagligheten. Seriene spiller og vrir på stereotypiseringen både av tegneserier som forenklet framstilling og vitenskap som noe sært og utilgjengelig. Kunnskapens matnyttighet motiverer mange av seriene, som forklarer vitenskapelige fenomener ut fra hverdagslige eller i alle fall håndfaste situasjoner. Montaigne er samtidig fabulerende og original både i problemstillingene hun reiser og måten hun svarer på.

Det selverklærte geniet Professor Moustache er hennes alter ego i seriene. Moustache turnerer problemstillinger som: Hva vil skje hvis jeg svelger en edderkopp i søvne? Hvorfor kan jeg ikke puste under vann? Hva vil skje hvis jeg hopper ned fra Golden Gate Bridge? Jeg vil veldig gjerne dra til planeten Mars, er det mulig? I hvilken kroppsdel kan jeg skyte meg uten å dø? Spørsmålene synes å komme fra undrende lesere, men er nok formulert av Montaigne selv.

Tu Mourras
Det selverklærte geniet Professor Moustache er Marion Montaignes alter ego, med svar på alle slags vitenskapelige problemstillinger.
Illustrasjon fra Tu Mourras moins bête bind 1.

Streken er rufsete med forenklinger og grove detaljer i rutene. Man kan få inntrykk av at seriene er tegnet hastig og på impuls. Montaigne plasserer seg i den franske tradisjonen for satireserier, som har en motsatt estetikk av den pertentlige rene linjen som Tintin institusjonaliserte i fransk-belgiske tegneserier. De opplagte forbildene er 70-tallstegnerne Jean-Marc Reiser og Claire Bretécher, med den stilistiske filosofien at det som er rått og direkte, også er ekte. Den røffe streken gir dessuten en formidabel dynamikk i tegningene. Når vi leser Montaignes serier, merker vi raskt at det er gjort grundige forberedelser. Vitenskapen er presis, og den er tydelig forklart. På bloggen er det gjerne omfattende kildereferanser til seriene.

 

Hvordan være rik

Selv om Montaigne mest behandler realfag, er hun også innom samfunnsfag. Sammen med sosiologene Michel Pinçon og Monique Pinçon-Charlot har hun laget albumet Riche, pourquoi pas toi? («Rik, hvorfor ikke du?»). Albumet handler om hva det vil si å være og bli oppfattet som rik, og hevder at dette er mer enn et spørsmål om penger. Med utgangspunkt i noen som vinner millioner i Lotto, beskriver tegneserien hvordan pengene ikke utløser klassereisen lottomillionæren forventer. Albumet er en snedig studie av kutymene og verdimarkørene til et uformalisert aristokrati.

Montaignes siste bok, Dans la combi de Thomas Pesquet, er en autorisert biografi om den franske astronauten, som var del av mannskapet til den internasjonale romstasjonen i 2016 og 2017. Montaigne fulgte ham under forberedelsene i Houston og Moskva, og utskytingen fra romfartsbyen Bajkonur i Kasakhstan. De hadde også kontakt mens han var i verdensrommet.

Som tittelen tilsier, søker albumet å vise astronauten bak fasaden. Serien er ingen helteskildring, men heller ingen kritisk avsløring. Den er likevel både underholdende og informativ. Albumet sier lite om barndommen og familielivet til 39 år gamle Pesquet, og det er ikke et savn. Montaigne tar for seg astronauten som en arketype, og hvordan hun opplever Pesquets personlighet og ambisjoner opp mot denne forestillingen. Serien skildrer prøvelsene og disiplinen Pesquet måtte følge for å realisere drømmen om å bli astronaut, så vel som de mest hverdagslige detaljene på den internasjonale romstasjonen. Det er en sympatisk biografi som viser Pesquet som hardtarbeidende og målbevisst, men som også menneskeliggjør ham med humor og viser en person leseren kan relatere seg til.

Et overordnet prosjekt er å avmystifisere vitenskapen og utfordre alvoret uten å miste fagligheten.

I en tid der debattfrekvensen er stilt skarpt på fakta versus fabrikkerte nyheter, er Marion Montaigne mer relevant enn noensinne. Den kritiske vitenskapelige tenkemåten er det som binder seriene hennes sammen, og som hun også gjør til et direkte tema, for eksempel når hun tar opp avsløringen om at de kjente populærvitenskapelige formidlerne Igor og Grichka Bogdanov drev med pseudovitenskap. Montaigne og Professor Moustache fusker ikke i faget, men legger til et eget prefiks: ludovitenskap, den lekende kunnskapen.

© norske LMD
Marion Montaigne, To mourras moins bête, 4 bind, Ankama Éditions, Roubaix, 2011-2015.
Montaigne med Monique Pinçon Charlot og Michel Pinçon, Riche, pourqoui pas toi?, Dargaud, Paris, 2013.
Montaigne, Dans la combi de Thomas Pesquet, Dargaud, Paris, 2017.

Morten Harper er tegneseriekritiker og redaktør for Tegneserieteori.no.