Bør dyr få borgerskap?

Mennesket har ikke lenger monopol på rettigheter. Universitetene i Basel og Barcelona tilbyr nå grader i dyrerett. Fagets framvekst viser den gryende institusjonaliseringen av en dyrerett, spesielt i de rike landene.

Hvem skal beholde hunden i skilsmisser? Hvordan taksere skader forårsaket av en omstreifende ku? Hva skal man gjøre når artsvernet ikke overholdes? Slike spørsmål og mange andre er i dag spredt mellom privatretten, strafferetten, miljølover og mange andre lovverk, men utgjør i praksis til sammen dyrenes rettigheter. Nå begynner det imidlertid å vise seg en interesse for å samle bestemmelsene i en egen dyrerett. Det skjer ikke bare av praktiske grunner. Å erstatte de spredte bestemmelsene med et eget lovverk viser ikke bare et ønske om å styrke dyrevernet, men indikerer også en ny forståelse av naturen.

Spørsmålet om menneskets plikter overfor dyrene ble først teoretisert av opplysningstenkerne. Men Aristoteles-eleven Teofrastos blir ofte sitert som bevis på at det er et gammelt spørsmål. I det 4. århundret før vår tid hevdet han at sjelene til menneskene og de andre artene hadde samme fornuft, sinne og begjær. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Forrige sak

Jorden tænker i mig

Neste sak

Revolusjonen ifølge Chagall

Andre saker om Filosofi

Sartres nei

I 1980 deltok mange tusen franskmenn i Jean-Paul Sartres gravferd. Med Sartres bortgang lukket en epoke

Tilbake til klassen

I over førti år har venstreintellektuelle tolket bort begreper som kapital, klasse og økonomiske forhold for

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.