Bør dyr få borgerskap?

Mennesket har ikke lenger monopol på rettigheter. Universitetene i Basel og Barcelona tilbyr nå grader i dyrerett. Fagets framvekst viser den gryende institusjonaliseringen av en dyrerett, spesielt i de rike landene.

Mennesket har ikke lenger monopol på rettigheter. Universitetene i Basel og Barcelona tilbyr nå grader i dyrerett. Fagets framvekst viser den gryende institusjonaliseringen av en dyrerett, spesielt i de rike landene.

Hvem skal beholde hunden i skilsmisser? Hvordan taksere skader forårsaket av en omstreifende ku? Hva skal man gjøre når artsvernet ikke overholdes? Slike spørsmål og mange andre er i dag spredt mellom privatretten, strafferetten, miljølover og mange andre lovverk, men utgjør i praksis til sammen dyrenes rettigheter. Nå begynner det imidlertid å vise seg en interesse for å samle bestemmelsene i en egen dyrerett. Det skjer ikke bare av praktiske grunner. Å erstatte de spredte bestemmelsene med et eget lovverk viser ikke bare et ønske om å styrke dyrevernet, men indikerer også en ny forståelse av naturen.

Spørsmålet om menneskets plikter overfor dyrene ble først teoretisert av opplysningstenkerne. Men Aristoteles-eleven Teofrastos blir ofte sitert som bevis på at det er et gammelt spørsmål. I det 4. århundret før vår tid hevdet han at sjelene til menneskene og de andre artene hadde samme fornuft, sinne og begjær. (…)

Forrige sak

Jorden tænker i mig

Neste sak

Revolusjonen ifølge Chagall

Andre saker om Filosofi

Sartres nei

I 1980 deltok mange tusen franskmenn i Jean-Paul Sartres gravferd. Med Sartres bortgang lukket en epoke

Tilbake til klassen

I over førti år har venstreintellektuelle tolket bort begreper som kapital, klasse og økonomiske forhold for

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.