Læringsprofitørene

Det svenske helsevesenet og utdanningssektoren ble privatisert først da de borgerlige kom til makten i 1991, etter seksti år med sosialdemokratisk regjering, men det var venstresiden som beredte grunnen. Fra slutten av 1980-tallet hadde regjeringen blitt stadig mer påvirket av new public management og innført metoder og praksiser fra privat næringsliv i den offentlige administrasjonen og desentralisert den.

I 1989 overførte sosialdemokraten Göran Persson, utdanningsminister fra 1989 til 1991, ansvaret for skolene til kommunene. Landets 290 kommuner overtok dermed oppgaven med å tildele midler og holde oppsyn med skolene. På tross av store streiker mistet lærerne sin status som statsansatte og ble kommunalt ansatte, mens det ble opp til den enkelte skole å ansette dem. Skolverket ble opprettet for å utarbeide nasjonale læreplaner, eksamensoppgaver og generell statistikk, samtidig ble flere statlige reguleringer, som størrelsen på skolene eller ekstramidler til skoler i prioriterte områder, fjernet. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Vernet næring

Neste sak

Folket velger, kapitalen bestemmer

Mer Sverige

Privatiseringsfiasko i svenske skoler

Foran valget i Sverige 9. september har Sverigedemokraternas oppsving fortrengt debatten om velferdsstatens framtid. I fire år har Socialdemokraterna ledet en mindretallsregjering som ikke har klart å stagge velferdsprofitørene i skolevesenet, på bekostning av lærerne og elevene.

Jern mot rein

Situasjonen er anspent mellom samebefolkningen og de som vil åpne nye gruver i Nord-Sverige. De svenske samene vil ha selvstyre, noe en ny dom kan åpne for.

0 kr 0