En litt bedre Nafta

Den reviderte nordamerikanske frihandelsavtalen begrenser investorenes makt og krever høyere lønninger. Men veien er ennå lang før handelsmodellen fra 90-tallet er en saga blott.

november 2018
Fra en bondeprotest mot Nafta i Mexico by, 8. august 2017. Da at Nafta trådte i kraft i 1994 ble bøndene i Mexico hardt rammet etter at land ble oversvømt av subsidiert amerikansk mais. Bøndene er også de store taperne i den reforhandlede frihandelsavtalen. Foto: Bernardo Montoya, AFP PHOTO / NTB Scanpix.

Etter tretten måneder med forhandlinger ble den reviderte versjonen av North American Free Trade Agreement (Nafta) offentliggjort 30. september. Ikke overraskende har ikke regjeringene til Donald Trump i USA, Justin Trudeau i Canada og Enrique Peña Nieto i Mexico brutt med en handelsmodell i den opprinnelige avtalen som setter bedriftene foran innbyggerne. Men den nye avtalen inneholder flere store framskritt som, hvis den amerikanske kongressen ratifiserer den neste år, kan gjøre slutt på noen av de mest alvorlige og vedvarende skadene den gamle avtalen har påført millioner av nordamerikanere. For alle i fagbevegelsen og miljøbevegelsen som har sloss mot frihandel i et kvart århundre vil det være en stor seier, med konsekvenser langt utover de tre landene.

Signeringen av Nafta i 1992 var starten på en kynisk bruk av handelsforhandlinger for å gi større makt og nye rettigheter til investorer, favorisere visse næringer med monopol i sin sektor, fjerne helsenormer, forbrukerbeskyttelse og miljøforskrifter. Kort fortalt, å bruke forhandlingene til å blande seg inn på områder som har lite med handel å gjøre og selge resultatet til opinionen som en frihandelsavtale. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal