Folk og dyr og animasjon

Hver generasjon sin Jungelbok? Senere versjoners avanserte datagrafikk, komplekse og «aktualiserte» konflikter, er ikke nødvendigvis til forkleinelse for Disneys enkle gleder fra 1967.

Netflix lanserte nylig Andy Serkis’ Mowgli, hittil siste filmatisering av Rudyard Kiplings Jungelboken fra 1894. Fortellingen om guttebarnet Mowgli, oppfostret av ulver, bjørnen Balloo og den svarte panteren Bagheera, har åpenbart en uslitelig appell. Boka ble senest filmatisert med ordentlige mennesker og nesten like ekte dyr i 2016, av Jon Favreau: Jungelboken. Også Mowgli har en imponerende datagrafikk til å tukte faunaen som omgir unge Rohan Chand i tittelrollen. Sett mot slike spesialeffekter blir det noe kledelig arkaisk over Disneys tegnefilm Jungelboken fra 1967, da store og små kinogjengere ble henført av Kiplings klassiker første gang. I den grad 52-åringen fremdeles står seg, så er det ikke sikkert det bare er nostalgi og personlige preferanser som spiller inn.

  (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

«Når jeg ser dem, ser jeg oss»

Neste sak

Den mørke mandagen

Mer Film

Polarisering på russisk

Emosjonelle tirader eller rasjonelle argumenter? Statspropaganda eller offentlig opplysning? Det blir stadig flere politiske debattprogrammer på

Urkonflikten oppdatert

Tapsfornemmelser, sjalusi og lengsler er reaksjoner vi neppe vokser fra med det første. Av den grunn

Il Maestro

En gang presset folk seg oppspilt sammen i kinosalene for å se den siste filmen til

0 kr 0