Folk og dyr og animasjon

Hver generasjon sin Jungelbok? Senere versjoners avanserte datagrafikk, komplekse og «aktualiserte» konflikter, er ikke nødvendigvis til forkleinelse for Disneys enkle gleder fra 1967.

Netflix lanserte nylig Andy Serkis’ Mowgli, hittil siste filmatisering av Rudyard Kiplings Jungelboken fra 1894. Fortellingen om guttebarnet Mowgli, oppfostret av ulver, bjørnen Balloo og den svarte panteren Bagheera, har åpenbart en uslitelig appell. Boka ble senest filmatisert med ordentlige mennesker og nesten like ekte dyr i 2016, av Jon Favreau: Jungelboken. Også Mowgli har en imponerende datagrafikk til å tukte faunaen som omgir unge Rohan Chand i tittelrollen. Sett mot slike spesialeffekter blir det noe kledelig arkaisk over Disneys tegnefilm Jungelboken fra 1967, da store og små kinogjengere ble henført av Kiplings klassiker første gang. I den grad 52-åringen fremdeles står seg, så er det ikke sikkert det bare er nostalgi og personlige preferanser som spiller inn.

  (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Forrige sak

«Når jeg ser dem, ser jeg oss»

Default thumbnail
Neste sak

Den mørke mandagen

Andre saker om Film

Den sovjetiske løgn

Den sorte jord burde brødføde en hel befolkning. Det er beretningen, som det sovjetiske regime tillader

Opp av asken

Gjenoppstandelsen til den en gang konkursrammede byen Stockton i California er en prosess det sikkert er

Familiens sorte får

Familiefesten skriver sig på behændig vis ind i en arketypisk genre. Den styrer udenom genrens værste

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.