/

Europa uten EU

Demokratiet har hele tiden vært EUs akilleshæl, men der landenes ledere tidligere har kunnet skjule seg bak de overnasjonale bestemmelsene, viser protester at oppsettet ikke lenger fungerer.

EU har hatt et tøft tiår, fra eurokrisen begynte i 2010 og dyttet Hellas utfor stupet og truet Spania, Italia og Portugal med det samme, til den politiske splittelsen etter flyktningkrisen i 2015 og Storbritannias stadig utsatte utmelding. Samtidig som unionen knaker i sammenføyningene, skal innbyggerne i slutten av mai velge et nytt EU-parlament som i praksis har liten innvirkning på EUs politikk.

Når Storbritannia forsvinner vil maktbalansen i unionen også endres, ettersom britene trofast har støttet Tysklands økonomiske ortodoksi mot Frankrikes geopolitiske ambisjoner og vyer om EU som et større europeisk statsprosjekt. Brexit vil dermed kunne bli svanesangen for det som i dag, ifølge Wolfgang Streeck, i praksis er et liberalt imperium (se side «Imperiet rakner»). Streeck mener at EU i sin nåværende form først og fremst er en realisering av en nyliberal internasjonalisme, hvor de formelt sett suverene medlemslandene pålegges identiske lovverk – basert på det indre markedets fire friheter – for at markedene skal fungere. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Forrige sak

Supportere mot regimet

Neste sak

En annen historie om merkantilismen

Andre saker om Europa

Anoreksi, en samfunnssykdom

I motsetning til andre sosialt betingede sykdommer rammer anoreksi nesten utelukkende unge kvinner fra velstående miljø.

For lønnsomme sykehus

Langt fra det idylliske inntrykket utenlandske medier har gitt under koronakrisen, lider det tyske helsevesenet av

«Turister, dra hjem»

En ødeleggende overturisme hadde allerede oversvømt flere av de greske øyene og begynt å skylle inn

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.