Korrupt atferd

En tendens i tiden i nesten alle demokratier er velgernes følelse av en uhellig allianse mellom pengemakt og politisk makt. Det har fått mange til å stemme i protest på partier og politikere som på ulike måter lover å angripe det «korrupte systemet». Men slike opprør har ikke rokket ved systemet, i stedet har de brakt enda mer tvilsomme folk til makten.

Private penger får utvilsomt stadig mer makt over politikken de fleste steder. Mellom 2007 og 2012 ga de to hundre mest politisk aktive amerikanske selskapene donasjoner for over 5,8 milliarder på føderalt nivå. I samme periode fikk de 4400 milliarder dollar i subsidier, fritak og skatteletter (se «Preke for verden eller endre den»). I parlamentsvalget tidligere i år slo India imidlertid rekorden USA satte i 2016, med en valgkamp som kostet hele 8,7 milliarder dollar mot bare 6,5 milliarder for det amerikanske kongress- og presidentvalget for tre år siden. Men USA vil sikkert ta teten igjen med valget neste år, for summene har vokst drastisk etter at USAs høyesterett i 2010 fjernet de fleste begrensninger på private selskapers mulighet til å finansiere valgkamper, med begrunnelsen at selskaper er juridiske personer som har krav på ytringsfrihet. Selskapenes valgkampfinansiering er blitt så påfallende at Trump i valgkampen i 2016, med åpenbar suksess, kunne skryte av at han ingen måte var kjøpt og betalt, for han var så rik at det var han som kjøpte andre. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Sivilisasjonens speilbilde

Neste sak

Preke for verden eller endre den

Mer Leder

Fransk fiskekrok

I 2017 ble Emmanuel Macron framstilt som det liberale sentrums redning. Fire år senere er det ikke mye liberalitet igjen i presidentgjerningen hans.

«Ti stille!»

Når man har først har funnet et forhatt mål som ingen ønsker å bli forbundet med, er det lett å utvide rommet for bannlysning og forbud.

Vaklende topp

Når pengene ikke lenger sildrer riktig vei, må kasinoet tydeligvis stenges.

Hvem blir den neste fienden?

Siden Washington ønsker å innta lederrollen i kampen for «demokratiet», bør satellittstatene være klar over at USA ikke er enig med seg selv om hvem som er hovedfienden.

0 kr 0