Alternativ anerkjennelse

På årets tegneseriefestival i Angoulême demonstrerte franske serieskapere mot stadig vanskeligere levekår. Siden 1990-tallet har alternative serier revolusjonert tegneseriefeltet og gitt det en ny anerkjennelse, men de økonomiske utfordringene har ikke blitt mindre.

Frankrike, år 2000. Hva har Titeuf, XIII, Largo Winch, Lille Sprint og Lanfeust de Troy til felles?

Det er tegneserier. Men hva mer? Det er arketypiske eksempler på den såkalt fransk-belgiske skolen: underholdende fiksjonsserier med faste helter, i albumformat, innbundet og i farger, en type serie som Tintin-skaper Hergé i sin tid gjorde populær. De lages utelukkende av menn og er mest myntet på gutter. Det er også seriene med størst opplag, på mellom 250 000 og 650 000 eksemplarer. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang
Forrige sak

Amerikanske avtaler

Neste sak

Flytende framtid i Miami

Andre saker om Tegneserie

Amerikas delte stater

Amerikanerne kutter all kontakt med omverdenen og bygger en festning rundt landet. En radikalisert venstreside tyr

Til siste mann

Pandemier har gang på gang utslettet samfunn i tegneseriene. Særlig går det hardt utover menn når

Brecht i Brooklyn

Han har fortolket Romeo og Julie med graffiti og ghettoblastere, men med sitt nye kulturkritiske magasin

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.