Alternativ anerkjennelse

På årets tegneseriefestival i Angoulême demonstrerte franske serieskapere mot stadig vanskeligere levekår. Siden 1990-tallet har alternative serier revolusjonert tegneseriefeltet og gitt det en ny anerkjennelse, men de økonomiske utfordringene har ikke blitt mindre.

Frankrike, år 2000. Hva har Titeuf, XIII, Largo Winch, Lille Sprint og Lanfeust de Troy til felles?

Det er tegneserier. Men hva mer? Det er arketypiske eksempler på den såkalt fransk-belgiske skolen: underholdende fiksjonsserier med faste helter, i albumformat, innbundet og i farger, en type serie som Tintin-skaper Hergé i sin tid gjorde populær. De lages utelukkende av menn og er mest myntet på gutter. Det er også seriene med størst opplag, på mellom 250 000 og 650 000 eksemplarer. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Amerikanske avtaler

Neste sak

Flytende framtid i Miami

Mer Tegneserie

Historien på sine skuldre

Den første russiske tegneserieromanen på norsk, Olga Lavrentjevas Survilo, er jordnær og ambisiøs. Familiehistorien fra Stalin-tiden er både en generasjonsroman og et oppgjør med nåtidens restituering av stålmannen.

Vill vest om kobbergruven

Skattejegere står mot urfolk i striden om gruvedrift i Oak Flat i den amerikanske delstaten Arizona. En ny bok skildrer apasjenes kamp mot et kynisk politisk spill. I potten ligger mye mer enn en neve dollar.

Tegneserier er ikke et teselskap

Knuste drømmer og forbudte bøker er hentet fram i kampen for demokrati. To nye selvbiografiske tegneserier skildrer 1980-tallets studentprotester i Kina og Sør-Korea.

Amerikas delte stater

Amerikanerne kutter all kontakt med omverdenen og bygger en festning rundt landet. En radikalisert venstreside tyr til geriljakrig. Homogene, hvite grupper etablerer enklaver styrt av selvjustis. USA er på bristepunktet i nye spenningsserier.

0 kr 0