Hovedkontoret til den statseide banken Belfius i Brussels. FOTO: WERNER LEROOY, SHUTTERSTOCK.

Etiske problemer for Belgias alternative bank

Etter finanskrisen i 2008 har belgiske organisasjoner jobbet for å skape et nonprofitt-alternativ i banksektoren. Det har vist seg langt vanskeligere enn antatt.

«La oss endre bankvesenet for godt», sto det med store bokstaver på skjermene til medlemmene under generalforsamlingen til NewB, Belgias nye «kooperative», «etiske» og «bærekraftige» bank, 21. november. På en scene rigget for anledningen inntok dagens direktør, Bernard Bayot, rollen som ordstyrer og introduserte bankens kommende administrerende direktør Thierry Smets. Den tidligere lederen for den private banken Puilaetco Dewaay la ikke skjul på at han var rørt: «Jeg kunne ikke få avslutte min karriere på en bedre måte enn å gi mine tretti år med erfaring til NewB.»

I en halvtime svarte de to på spørsmål fra medlemmene, hvor mange handlet om Smets’ karriere i det tradisjonelle bankvesenet. «For å lede en bank trengs det en svært høy ekspertise. Å ha vært leder for en nonprofitt-organisasjon eller et annet samvirkeselskap er bra, men ikke godt nok», uttalte Bayot. Etter den digitale generalforsamlingen fikk de tilliten til 96 prosent av de 1500 medlemmene som deltok. En tilnærmet enstemmig oppslutning som NewB snakker høyere om enn deltakelsen, som var langt lavere enn forventet. 9000 personer hadde svart på epost på spørsmålene i forkant av forrige generalforsamling i juni i fjor.
(…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Tyske svingdører

Neste sak

Strategisk helse

Mer Belgia

Kommunistpanikk i belgisk politikk

I sommer ble det venstreradikale Arbeiderpartiet (PTB/PvdA) Vallonias største parti i en meningsmåling. Det har skapt full panikk i belgisk politikk.

Pokerfjes som styringsmåte

Etter at de overtok nøkkelpostene i regjeringen har de flamske nasjonalistene i all stillhet dempet sin upopulære kampsak om å dele opp Belgia. I stedet forsøker de å bygge ned staten fra innsiden.

Begjæret etter selvstyre

Flandern nyter en historisk revansj over det tidligere så dominerende Vallonia. Mens Flandern i 2007 var blant de 30 rikeste regionene i EU, har ikke Vallonia klart å fordøye 60- og 70-tallets omfattende industrikrise. Men nå trues også det velstående Flandern av økonomisk nedgang.

Dømt til å komme overens

Det virker som spliden mellom nederlandsktalende og fransktalende er i ferd med å rive Belgia i stykker. Splittelsen er ikke bare språklig, men også ideologisk og kulturell. Den belgiske «språkgrensen» mellom Flandern og Vallonia har offisielt bare eksistert i en kort periode. Men i praksis kan den spores flere århundrer tilbake. Først var fransk elitens språk, og nederlandsk ble ignorert. Med Flanderns økonomiske vekst har situasjonen endret seg. På 70-tallet ble alle partiene internt splittet til uavhengige partier ? et flamsk og et fransktalende. Det politiske tyngdepunktet skiller de to regionene fra hverandre, til høyre i Flandern og i sentrum-venstre i Vallonia. I sentrum for stridighetene står Brussels status. EU-hovedstaden er en fransktalende enklave i den sørlige delen av Flandern. Er det føderale Belgia i ferd med å revne?

0 kr 0