Brasils militariserte demokrati

I mars sa Brasils militærledelse opp i protest mot president Jair Bolsonaros politisering av militæret. Det førte til rykter om et nært forestående militærkupp. Men hvorfor skulle generalene forlate skipet de selv har sjøsatt og styrer?

Ingen demokratier har så mange militærfolk i sentrale stillinger som Brasil. Her fra en militærparade i Araçatuba i delstaten São Paulo i september 2019. Foto: Gerson Fortes, Shutterstock.

Det var bare en stor misforståelse. I en felles uttalelse 30. mars annonserte de øverstkommanderende i luftforsvaret, hæren og marinen at de ville gå av i protest. Pressen jublet. Den trodde at militæret hadde forlatt president Jair Bolsonaro, som de fleste mediene hater. «Oppdrag fullført», skrev avisen Folha de São Paulo 31. mars, mens konkurrenten Estado de São Paulo mente at det viste at «militærledelsen motsetter seg Bolsonaros forsøk på å lokke dem med på autoritære eventyr». En uke tidligere hadde presidenten sagt til sine tilhengere: «Folket kan stole på at de væpnede styrkene vil forsvare demokratiet og friheten», det ville si forsvare retten til å ignorere smitteverntiltakene enkelte guvernører hadde innført. Men nå hadde militæret fått nok, mente de brasilianske mediene, som utenlandsk presse ofte kopierer ukritisk: Avgangen til de tre sjefene for landets våpengrener viste at militæret ikke lenger ville la seg diktere av presidenten. Næringslivsavisen Valor konkluderte også at det fortsatt ikke fantes «noen fare for en politisering av militæret».

Det er en konklusjon som har lite med virkeligheten å gjøre. «Militæret har garantert brukt sine kontakter i pressen for å få denne vinklingen, men de reelle fakta gjør den lite troverdig», sier forskeren Christoph Harig ved universitetet Helmut Schmidt i Hamburg. Målet for denne PR-operasjonen var å få hæren til å framstå slik den ønsker: som en garantist for demokrati, som den eneste aktøren som kan holde tilbake den politiske eliten og det mediene kaller «det bolsonariske vanviddet». Det sier også den franske historikeren og spesialisten på det brasilianske militæret, Maud Chirio: «Det finnes noen uenigheter mellom presidenten og militæret, men militæret sitter allerede med makten. Militærlederne er politisert som aldri før, og de har ingen intensjoner om å forlate stillingene sine.» (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Endeløs krig mot palestinerne

Neste sak

Bo Widerberg, anti-Bergman

Mer Brasil

Bolsonaros astrolog

Bak valgseieren til Jair Bolsonaro i oktober 2018 finner vi en tidligere astrolog og rabiat antikommunist

Hvem eier Amazonas?

Ideen om klimaintervensjon for å hindre at den brasilianske presidenten overlater regnskogen til jordbruksgigantene møter motstand

0 kr 0