Valg uten opposisjon i Nicaragua

Daniel Ortega mener trusselen om amerikansk imperialisme rettferdiggjør fengslingen av opposisjonelle som ikke har noe bånd til USA. Det meste tyder på at Nicaraguas president bare har ett mål for øye: å beholde makten i landet.

Portrett av Daniel Ortegia i byen Belen i Nicaragua, 26. april 2015. Foto: Barna Tanko, Shutterstock.

Den 7. november går nicaraguanerne til valgurnene i et presidentvalg hvor alt tyder på at Daniel Ortega vil bli gjenvalgt for tredje gang. Er det en ny seier for den latinamerikanske venstresiden? Åpenbart, mener noen, som ser sandinistlederen som en revolusjonær anti-imperialist. Ikke bare står han, i deres øyne, opp mot Washington, men han er også «et foretrukket alternativ for de fattige», slik Nicaraguas utenriksminister Denis Moncada hevdet under et arrangement for «solidaritet» med Nicaragua i New York 26. september. Andre mener derimot at Ortega og hans visepresident og kone, Rosario Murillo, leder et autokratisk regime som uthuler Nicaraguas demokrati og står bak utbredt undertrykkelse og menneskerettsbrudd. De mener med andre ord at dagens sandinistleder har forrådt revolusjonen han ledet på slutten av 1970-tallet.

De som hevder at Ortega er del av Latin-Amerikas revolusjonære tradisjon, trekker fram hans rolle som generalsekretær for Frente Sandinista de Liberación Nacional (FSLN), som styrtet diktatoren Anastasio Somoza i juli 1979. Det revolusjonære styret som tok over landet, nasjonaliserte bankene, forsikringsselskapene og gruve- og skogsressursene. Import og eksport av matvarer ble satt under statlig kontroll, mens «Statutt om rettigheter og garantier», som ble vedtatt per dekret 21. august samme år, avskaffet dødsstraff og sikret individuelle friheter. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

0 kr 0